Debatten om kvinners stemmerett tok seg for alvor opp mot slutten av 1880-årene i Norge, og i 1890 ble spørsmålet for første gang behandlet i Stortinget. Rikspolitikere, avisredaktører og profilerte kvinnesakskvinner var ivrige aktører på den nasjonale scenen. Men også i flere lokalsamfunn gikk debatten. I Horten satte innflytteren Marie Høeg det hele i gang. Hun tok initiativ til å danne en egen diskusjonsforening for kvinner, «Den selskabelige Diskusjonsforening». Foreningen finnes forsatt og er i dag Norges eldste diskusjonsforening for kvinner.
Menn ingen adgang
Marie Høeg mente at kvinner, som hadde vokst opp med å tie i forsamlinger, måtte lære seg å diskutere. I Den selskabelige Diskusjonsforening ville hun forberede kvinner på å delta i offentlig debatt når de fikk stemmerett.
4. mars 1896: Førti kvinner har møtt opp i Marie Høegs fotoatelier i Horten. Denne kvelden skal kvinnene stifte landets første diskusjonsforening for kvinner. Meldingen om møtet har gått med bud, for å annonsere i avisa er alt for vågalt. Diskusjonsforeningen har mange fiender. Gode borgere frykter innflytelsen kvinnesakskvinnene kan ha på døtrene deres.
For frihetstanker
Det er tretti år gamle Marie Høeg som har tatt initiativ til møte. Hun har bodd noen år i Finland og har akkurat bosatt seg i Horten der hun har åpnet fotoatelier. Med seg fra nabolandet har hun fotoutdanning og nye tanker om kvinnens stilling. På møtet taler hun til kvinnene om behovet for et treffsted:
«På et lite sted hvor interessene ofte er få og delte, og livsanskuelsene kanskje litt gammeldagse, føler man seg så alene og bortgjemt. Alle frihetstanker og all virkelyst som man eide i større og friere forhold, blir liksom avstumpet og dette føler kvinnene mer enn menn, der oppdras med det for øye å få en selvstendig stilling.»
Oppløsning og umoral
Foreningen blir omstridt. At livsanskuelsene i Horten er av det gammeldagse slaget viser seg i hvordan nyheten om en egen diskusjonsforening for kvinner blir møtt. Noen hevder at foreningsvirksomheten er samfunnsnedbrytende, enkelte ektemenn forbyr sine hustruer å delta. Mange frykter at kvinnesak og likestilling vil føre til en nedvurdering av den gifte kvinnen, oppløsning av ekteskapet og grov umoral i samfunnet. «Hvor Ægteskaberne aftager, der tiltager de løse Forbindelser og den unaturlige Utugt», hevder presten Thorvald Klaveness fra Sandar i Vestfold.
«Foreningens formaal er, at samle kvinder til diskussion om tidens spørsmaal, særlig de, som angår kvindens stilling». Slik ble formålet uttrykt i § 1 i vedtektene til diskusjonsforeningen i Horten.
En skole
Marie, Bolette og to lokale lærerinner er emansiperte med dram og kortspill.
Foto: Marie Høeg
Men til tross for motstanden, øker antallet medlemmer i foreningen. Nysgjerrigheten er vekket blant borgerskapets kvinner, fruene sender sine døtre eller tar en tur selv. Foreningen har kommet for å bli. Og selv om det ikke skal diskuteres politikk i foreningen, blir stemmerett for kvinner snart en viktig kampsak. De ledende kvinnene ser på foreningen som en skole for medlemmene. Høeg sitt mål er at kvinner som har vokst opp med å tie i forsamlinger, skal lære seg å diskutere. Da vil de få forutsetninger til å delta i offentlig debatt når de endelig får stemmerett. Slik foregriper foreningen en av kvinnebevegelsens store utfordringer etter at kampen om stemmeretten er vunnet: hvordan sikre at kvinner bruker rettighetene sine og får innflytelse i samfunnsdebatten.
I 1903 flytter Høeg fra Horten, og byen mister en dyktig leder. Men diskusjonsforeningen lever videre og mange lokale kvinneforeninger har rot i denne; tuberkoloseforeningen, Hortens Kvinneråd og Hjemmenes vel.
Les mer om diskusjonsforeningen og kvinnearbeidet i Horten i Borreminne
Motstanden mot kvinnestemmeretten og kvinnesak er stadig framme i spaltene i hortensavisa Gjengangeren i 1890-årene:
«Med velberådd hu har naturen villet at kvinnenes samtaler skulle dreie seg om de samme emner bestandig og det til og med de mest usammenhengende og mest hverdagslige slik at deres samtaler står i forhold til barnets spede
hjerne.»
Gjengangeren, 14. februar 1892
Marie Høeg var en kontroversiell kvinne i sin samtid. Hun promenerte uten hatt eller lue på sitt kortklipte hår og drev fotoatelier sammen med den 24-årige Bolette Berg, som også var hennes partner. Høeg var en dyktig kvinneleder og en drivende kraft i kvinnearbeidet. I 1898 tok hun initiativ til å danne en lokal stemmerettsforening i Horten. Les mer om Marie Høeg hos Kulturnett.no
Alle bilder : © Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum. Flere kilder her
