I 1913 fikk kvinner i Norge stemmerett. Kvinnene kunne for første gang ta i bruk alminnelig stemmerett ved Stortingsvalget i 1915. Den første kvinne som ble ordinært valgt til stortingsrepresentant, var Karen Platou, på Høyres liste i Kristiania 1921. I stortingsperiodene fram til 1945 satt det aldri mer enn tre kvinner på tinget.
I mål
«Vi visste længe i forveien at vi skulle seire», skrev kvinnesaksbladet Nylænde etter at Norge som første suverene stat innførte alminnelig stemmerett for kvinner. Da saken endelig kom opp i Stortinget den 11. juni 1913 hadde alle partiene alminnelig stemmerett for kvinner på programmet.
«Vi hadde aldri tvilt på at vi skulle seire, men at seiren skulle komme saa stor og fullkommen, så stille og skjønn, som den kom i kveld, det hadde vi aldri drømt om», uttalte en stolt Gina Krog til Stortingets presidentskap etter avstemningen. Gina Krog holdt foredraget som startet debatten om stemmerett for kvinner i
Kvindesagsforeningen i 1885 og tok initiativ til stiftelsen av Kvindestemmeretsforeningen.
De visste at de skulle seire – likevel var stemningen spent blant kvinnene som hadde møtt opp for å oppleve øyeblikket, på så nært hold som mulig. Galleri og losjer var fulle. De kom til Stortinget i samlet tropp, med det norske flagget i spissen, båret av fabrikkinspektør og kvinnesakspionér Betzy Kjelsberg. Så var det bare å vente. Første sak som skulle drøftes var et forslag fra Arbeiderpartiet om å senke stemmerettsalderen til 21 år, et forslag som ikke ble vedtatt. Deretter skulle kvinnenes grunnlovsforslag behandles. Klokken ti om kvelden refererte presidenten Landskvindestemmeretsforeningens forslag
«§50. Stemmeberettigede ere norske Borgere, Mænd og Kvinde, der have fyldt 25 Aar, og som have været bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der.»
Ingen ba om ordet, det var ingen debatt. En etter en ble stortingsmennene ropt opp, en etter en svarte de ja, 111 stemmer. Forslaget var enstemmig vedtatt. Dermed var kvinnenes stemmerettskamp avsluttet, 99 år etter at Norge fikk en grunnlov som slo fast at landet skulle styres av det norske folk.
«Vi har fattet vor beslutning i den faste overbevisning om at den vil bli til gagn og lykke for vort land», uttalte fungerende stortingspresident hr. Årstad.
28 år var gått siden Gina Krog holdt sitt første foredrag om stemmerett for kvinner. Den gang var det nærmest utenkelig at kvinner skulle få delta i stortingsvalgene eller sitte på Stortinget som folkevalgte. Etter første debatt om kvinnestemmerett i Stortinget i 1890 skrev den konservative avisen Aftenposten at de som arbeidet for denne retten var: «umodne og forlæste Begavelser, velmenende og upraktiske Enthusistinder, Kvinder som af en eller anden Grund er komne paa Kant med Livet».
Fra Stortingslosjen reiste Krog videre, som den norske regjeringens representant, til en internasjonal stemmerettskonferanse i Budapest, hvor hun ble mottatt med jubel. Der kunne hun fortelle om den endelige seieren, om hvordan kampen begynte den 27. november 1885 med et foredrag, og hvordan en stemmerettsforening var stiftet like etter. «Bare 12 medlemmer! Og hvor fjernt var maalet, og hvor steil veien, og hvor taarnet vanskeligheterne sig op. Og nu! Troen har flyttet bjergene.»
«Endelig kom seiren helt og fullt i 1913. Fra da av var vi fullmyndige norske borgere. En del av oss satt i Stortingslosjen og hørte på forhandlingene, og jeg kan ikke beskrive hvor glade vi var da saken endelig blev avgjort. Av de kvinnene som satt i losjen, var Gina Krog som i mange år hadde deltatt sammen med oss, og som var en av våre fremste ledere i kampen. Hun sto nettopp på farten til å reise til et internasjonal stemmerettsmøte i Ungarn. Møtet skulle holdes i Budapest, og jeg glemmer ikke hvor strålende hun var da hun sa at nu kunde hun fortelle i Budapest at de norske kvinnene var blitt fullmyndige borgere i sitt land.» Betzy Kjelsberg, upubliserte memoarer.
Se kilder her
