KILDEN Hundreårsmarkeringen
     
     
 
 
 
 
 

I 1913 fikk kvinner i Norge allmenn stemmerett. Det hadde mennene hatt siden 1898. Stortingsvalget i 1915 var det første der menn og kvinner kunne stemme på helt like vilkår. Anna Rogstad var i 1911 den første kvinnen som møtte på Stortinget. Hun kom inn som vararepresentant. Den første kvinnen som ble valgt til ordinær stortingsrepresentant, var Karen Platou, på Høyres liste i Kristiania 1922. I stortingsperiodene fram til 1945 satt det aldri mer enn tre kvinner samtidig på tinget.

I mål

 
  hovedillustrasjon

«Vi visste lenge i forveien at vi skulle seire,» skrev kvinnesaksbladet Nylænde etter at Norge var den første suverene staten som innførte allmenn stemmerett for kvinner. Da saken endelig kom opp i Stortinget den 11. juni 1913 hadde alle partiene allmenn stemmerett for kvinner på programmet.

krogh«Vi hadde aldri tvilt paa at vi skulde seire, men at seiren skulde komme saa stor og fullkommen, saa stille og skjønn, som den kom i kveld, det hadde vi aldri drømt om», uttalte en stolt Gina Krog til Stortingets presidentskap etter avstemningen. Gina Krog holdt foredraget som startet debatten om stemmerett for kvinner i Kvindesagsforeningen i 1885 og tok initiativ til stiftelsen av Kvindestemmeretsforeningen.

De vet at de skal seire – likevel er stemningen spent blant kvinnene som har møtt opp på Stortinget for å oppleve øyeblikket. Galleri og losjer er fulle av kvinner kledd i lyst sommertøy. De blir en kontrast til de mørkkledde mennene i salen under dem. Nærmere det som skjer nede i stortingssalen får ikke kvinnene komme, selv om det er deres rettigheter det gjelder i dag. De har gått til Stortinget i samlet tropp, med det norske flagget i spissen, båret av fabrikkinspektør og kvinnesakspioner Betzy Kjelsberg. Så er det bare å vente på avgjørelsen.

Første sak som skal drøftes er et forslag fra Arbeiderpartiet om å senke stemmerettsalderen fra 25 til 21 år. Dette forslaget blir ikke vedtatt. Deretter skal kvinnenes grunnlovsforslag behandles.

Enstemmig vedtatt

Klokken ti om kvelden leser stortingspresidenten opp Landskvinnestemmerettsforeningens forslag til endring av Grunnloven:

«§50. Stemmeberettigede ere norske Borgere, Mænd og Kvinde, der have fyldt 25 Aar, og som have været bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der.»

Ingen ber om ordet, det er ingen debatt. En etter en blir stortingsmennene ropt opp, en etter en svarer de ja, 111 stemmer. Forslaget er enstemmig vedtatt. Dermed er kvinnenes stemmerettskamp avsluttet, 99 år etter at Norge fikk en grunnlov som slo fast at landet skulle styres av det norske folk.

«Vi har fattet vår beslutning i den faste overbevisning om at den vil bli til gagn og lykke for vårt land,» [1] sier fungerende stortingspresident Søren Tobias Årstad.

28 år er gått siden Gina Krog holdt sitt første foredrag om stemmerett for kvinner. Det var det samme året hun stiftet Kvinnestemmerettsforeningen. Den gangen var det nærmest utenkelig at kvinner skulle få delta i stortingsvalgene eller sitte på Stortinget som folkevalgte. Med den nye lovgivningen er begge deler endelig blitt mulig.

«Alminnelig statsborgerlig stemmerett vil snart være gjennomført i vårt land. Kvinnene får de samme borgerrettigheter som menn – de samme rettigheter og derved de samme plikter. Det åpner seg utsikter for norske kvinner som aldri før. Et større virksomhetsområde som bringer en rikere utvikling og et større ansvar enn noensinne.»[2] Fra Nylænde 15. mai 1913.

Troen har flyttet bergene

«Vi hadde aldri tvilt på at vi skulle seire, men at seieren skulle komme så stor og fullkommen, så stille og skjønn, som den kom i kveld, det hadde vi aldri drømt om,» sier en stolt Gina Krog til Stortingets presidentskap etter avstemningen. Selv har hun jobbet utrettelig for stemmerett i 28 år. Hun har måttet tåle mye kritikk og latterliggjøring for standpunktene sine. Men Gina Krog har aldri bøyd av for motstanden, og i dag ser hun resultatet av sitt eget og kvinnebevegelsens arbeid.

Fra Stortingslosjen reiser Krog videre, som den norske regjeringens representant, til en internasjonal stemmerettskonferanse i Budapest. Der blir hun mottatt med jubel. Hun forteller de internasjonale representantene om det harde arbeidet og om den endelige seieren:

«Bare 12 medlemmer! Og hvor fjernt var målet, og hvor steil veien, og hvor tårnet vanskelighetene seg opp. Og nå! Troen har flyttet bergene!»[3]

kjeldsberg

«Endelig kom seiren helt og fullt i 1913. Fra da av var vi fullmyndige norske borgere. En del av oss satt i Stortingslosjen og hørte på forhandlingene, og jeg kan ikke beskrive hvor glade vi var da saken endelig blev avgjort. Av de kvinnene som satt i losjen, var Gina Krog som i mange år hadde deltatt sammen med oss, og som var en av våre fremste ledere i kampen. Hun sto nettopp på farten til å reise til et internasjonal stemmerettsmøte i Ungarn. Møtet skulle holdes i Budapest, og jeg glemmer ikke hvor strålende hun var da hun sa at nu kunde hun fortelle i Budapest at de norske kvinnene var blitt fullmyndige borgere i sitt land.» Betzy Kjelsberg, upubliserte memoarer.

Kilder

Agerholt, A. C. (1973). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal.

Kjelsberg, B. (u.å.) Memoarer. Upublisert.

Bilder

Gina Krog – Nasjonalbiblioteket, Betzy Kjelsberg – Drammens Museum, Kvinne som stemmer – Norsk Folkemuseum



Noter

[1] «Vi har fattet vor beslutning i den faste overbevisning om at den vil bli til gagn og lykke for vort land,».
[2]«Almindelig statsborgelig stemmeret vil snart være gjennemført i vort land. Kvinderne faar de samme borgerrettigheter som mænd – de samme rettigheter og derved de samme pligter. Det aapner sig utsigter for norske kvinder som aldrig før. Et større virksomhetsområde som bringer en rikere utvikling og et større ansvar end nogensinde.»
[3] «Bare 12 medlemmer! Og hvor fjernt var maalet, og hvor steil veien, og hvor taarnet vanskeligheterne sig op. Og nu! Troen har flyttet bjergene.»