Stemmerett for kvinner på samme vilkår som menn ble første gang foreslått for Stortinget i 1886, av Viggo Ullmann og Ole Anton Qvam fra Venstre. Det skulle likevel drøye enda fire år før stortingsrepresentantene ville behandle saken. Det var mange, både i og utenfor Stortinget, som betraktet stemmerett for kvinner som en latterlig tanke.
Mot Guds ord
Både Paulus og syndefallet var med i den første Stortingsdebatten om stemmerett for kvinner.
4. juli 1890 møtes stortingsmennene til debatt om et kontroversielt tema. Endelig skal forslaget om stemmerett for kvinner på samme vilkår som menn behandles. I salen er temperaturen høy og frontene harde. Venstremannen Viggo Ullmann ypper til strid med kirkens menn, og får svar på tiltale. Debatten som følger strekker seg over to dager, med Paulus, syndefallet, utviklingslæren, familiepolitikk og kvinnesaksbevegelsen som hyppige ingredienser. Motstanderne er redde for kvinnesakens revolusjonære karakter, for at stemmerett for kvinner vil oppløse familiene og bryte med naturens orden.
«Hun kan ikke gjøre Mandens Gjerning, og hun vil ikke gjøre Kvindens Gjerning, hvad bliver hun da? Hun bliver et vanskabt Misfoster, hun bliver et
Neutrum», hevder Heuch under debatten.
Biskop J.C. Heuch fra Kristiansand markerer seg fort som en av de mest innbitte motstanderne av stemmerett for kvinner. Han mener en kvinne som opptrer offentlig forbryter seg mot sin natur, og at en offentlig kvinne er det samme som en prostituert. Han er dessuten redd for de biologiske konsekvensene. Vil ikke kvinnene utvikle seg til et slags tredje kjønn hvis de slippes til i politikken?
Også andre benytter seg av denne typen argumentasjon når de går imot stemmerett for kvinner. Begrunnelsen er ofte at kvinnen har en annen livsoppgave enn mannen.
Flertallet i konstitusjonskomiteen mener de handler til kvinnens beste når de velger å gå i mot forslaget fra Venstre om å gi kvinner stemmerett på samme vilkår som menn. Kvinnen har trukket det korteste strået i kampen for tilværelsen, argumenterer de. Derfor vil det være verst for henne om hun skal bli mannens konkurrent på alle områder. Resultatet vil bli at hun trykkes ned i stedet for å heve sin egen stilling.
Les sitater fra debatten
Høyremennene ser kvinnens natur som et hinder for politisk deltakelse. De hevder at hvert kjønn har sitt naturlige arbeidsfelt og at likestilling derfor er uheldig. I tillegg mener de det kvinnelige lett kan gå tapt hvis kvinner blir politisk likestilt. Hun vil forlate hjemmet for å politisere, barnet ville skrike i vuggen og grøten koke over. I sin ytterste konsekvens vil det å gi kvinner stemmerett føre til hjemmenes oppløsning.
Dette er en argumentasjon venstremannen Ullmann ikke vil godta, han mener det er meningsløst å tro at kvinner vil forsømme familien om de får stemmerett:
«...naar man vil drage Kvinden ind i det politiske Liv som aktiv Deltager, er man efter Flertallets Mening ifærd med at overskride Grændsen for den rette Fordeling mellem Mand og Kvinde af Samfundslivet; derved vilde Kvinden utvivlsomt drages bort fra det Kald og den Gjerning, hvortil hun naturligen er henvist.»
«Kan man ikke stille op akkurat de samme skræmmebilleder, naar det gjælder Mandens Stemmeret? Hvorfor siger man ikke, at Manden, hvis han faar Stemmeret, vil forsømme sine Forretninger, sin Hustru og sine Børn, sætte hele sin økonomiske Existens paa Spil og reise hjemmefra bare for det offentlige Livs Skyld ...»
Ullmann hevder alt til sjuende og sist er et spørsmål om makt. Grunnen til at stemmerett for kvinner blir avvist, er at de som sitter med makten, frykter å miste den.
Stortingsrepresentantene som stiller seg bak forslaget om stemmerett for kvinner, legger vekt på at dette er et skritt i riktig retning - og en naturlig utvikling. Kvinners stemmerett er ikke skadelig, men en utvikling mot et stadig mer demokratisk samfunn. De peker på at «overalt, hvor Kvindesagen har faaet Fodfæste, der skrider den stadig videre frem».
Det var venstremannen Viggo Ullmann som var våpendrager for stemmerettskampen på Stortinget.
Les mer om Viggo Ullmann
Men stemmerett for kvinner er en tapt sak Forslaget faller med 44 mot 70 stemmer. Likevel har tilhengerne av stemmerett for kvinner vunnet en seier. Endelig er saken der den hører hjemme: på den politiske dagsordenen.
Det var Norsk Kvindesagsforening, Kvindestemmeretsforeningen og tidsskriftet Nylænde som reiste stemmerettsaken. Kvindestemmeretsforeningen, som ble stiftet i 1885 fremmet hvert år forslag til Stortinget om stemmerett for kvinner. Til behandlingen i 1890 hadde de samlet inn 4533 underskrifter til støtte for forslaget, som ble oversendt Stortinget. Les deres brev her
Les mer om stemmerettskampen på Stortinget i temadelen
Se kilder her
