TEMA

BakgrunnStartskuddIlddåpSplittelseDelseierVendepunktEndeligViderePersoneneVerden
 
 

Kvinneliv i endring

Tidlig i 1880-årene fikk ikke kvinner stemme, hverken ved kommunevalg eller stortingsvalg. De kunne heller ikke velges til å sitte på Stortinget.

På slutten av 1800-tallet ble kravet om stemmerett for kvinner en kampsak for den gryende kvinnebevegelsen. Det er mange årsaker til at dette spørsmålet ble viktig.

Det skjedde store endringer for kvinner i Norge i løpet av 1800-tallet. Flere kvinner fikk arbeid utenfor hjemmet og kvinner fikk flere rettigheter i samfunnet.

Fra midten av 1800-tallet hadde kvinner fått utvidet mulighet til å drive næringsvirksomhet. Etter 1863 hadde alle ugifte kvinner over 25 år etter loven like muligheter som menn på dette området. Fra dette året ble også ugifte kvinner regnet som myndige, men de mistet myndigheten om de giftet seg. Først i 1888 kom det en ekteskapslov som sa at gifte kvinner skulle beholde den rettslige myndigheten i ekteskapet.

Fra 1854 fikk kvinner motta arv på lik linje med sine brødre, og de fikk stadig flere økonomiske rettigheter. I 1882 tok Cecilie Thoresen examen artium ved Universitetet i Oslo, og i 1884 kom en lov som ga kvinner full adgang til universitetet.

«Brennevinsavstemningen»

Økt tilgang til utdannelse og arbeid ga flere kvinner forståelse av hvordan politikken fungerte og hvordan politiske mål kunne oppnås. Stadig flere kvinner deltok også i organisasjoner som drev sosialt eller religøst motivert arbeid, og dette ga dem nyttig trening i politisk organisasjonsarbeid. En god del av de kvinnene som etter hvert engasjerte seg i kvinnebevegelsen, hadde for eksempel bakgrunn fra avholdsbevegelsen. En liknende «trend» så man i USA. Der hadde de første kvinnesaksforkjemperne gjerne bakgrunn fra avholdsbevegelsen og/eller antislaveribevegelsen.

«Den norske foreningen mot brennevinsdrikk» ble stiftet i 1845. Foreningen aksepterte kvinner som medlemmer allerede fra begynnelsen. Etter hvert kom også noen kvinner med i de lokale styrene til avholdsbevegelsen. Den første gangen en kvinne opptrådte ved en offentlig demonstrasjon i Norge, var da Betzy Wedel Jarlsberg talte for avholdstoget i 1894.

For stemmerettsbevegelsen ble den såkalte «brennevinsavstemningen» i 1894 også viktig. Da det skulle holdes avstemninger i kommunene om salg og skjenking av brennevin, bestemte Stortinget at både kvinner og menn over 25 skulle få være med å stemme. Nylænde kunne stolt fortelle at kvinnene dukket opp i flertall ved de første avstemningene. Slik fikk de vist at kvinner både kunne og ville ta ansvar for viktige samfunnsmessige beslutninger – når de bare fikk sjansen.

Brorskap, ikke søsterskap

Idémessig hadde kvinnesaken sitt opphav i opplysningstidens krav til frihet, likhet og brorskap. Kvinnene som hadde kjempet side om side med menn i 1700-tallets revolusjoner krevde etter hvert å få del i de nye rettighetene som var blitt vunnet. I september 1791 offentliggjorde den franske forfatteren Olympe de Gouges «Erklæringen om kvinnens og borgerinnens rettigheter»[1] etter at det ble klart at det likevel bare var menn som fikk del i de tilkjempede borgerrettighetene.

Camilla Collett er blitt hyllet som den som først tok opp feministiske ideer i Norge med boka «Amtmandens døttre» i 1854. Men ingen av Colletts tidlige skrifter oppfordrer direkte til stemmerett. Hun var mer opptatt av kvinnens indre frigjøring. For henne dreide dette seg først og fremst om kvinnens rett til fritt å uttrykke sine følelser, men også om retten til kunnskap og utdanning, til å utvikle sine evner og til å øke sin selvrespekt.

Det varte mange år før opplysningstidens ideer ga seg utslag i praktisk handling i Norge. Først i 1884 ble den første kvinneorganisasjonen i Norge stiftet: Norsk Kvinnesaksforening. Foreningen bestemte seg raskt for å etablere et tidsskrift som kunne målbære deres politikk, og i 1887 utkom første nummer av tidsskriftet «Nylænde».

Slik Grunnloven ble utformet i 1814, ga den bare 7-8 prosent av den mannlige befolkningen stemmerett. Det var altså bare den økonomiske eliten i den norske befolkningen som fikk bestemme sammensetningen av Stortinget. For de fleste kvinner på denne tiden var mangelen på stemmerett en situasjon de delte med menn av sin klasse. Da alminnelig stemmerett ble innført for menn i 1898, mens kvinner fortsatt ikke kunne stemme i det hele tatt, ble stemmerettssaken et spørsmål om kjønn.

Kilder

Agerholt, A. C. (1973). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal.
Gamme, A. (2001). "Mandsstemmer har vi saa evigt nok af fra før": perspektiver på stemmerettsdebatt for kvinner i Norge 1898-1913. Oslo: Universitetet i Oslo.



Noter

[1] «Déclaration des droits de la femme et de la citoyenne»







Camilla Collett


Camilla Collett

Camilla Collett, født Wergerland, oljemaleri fra 1839 av Johan Gørbitz / Oslo Museum

 
   
KILDEN Hundreårsmarkeringen