Bakgrunn

Demokrati på 1800-tallet

Tekst: Åse Camilla Skaarer

Norsk demokrati, bygd på Grunnloven av 1814, var i sin tid svært radikalt. Etter dagens begreper bød det på atskillige mangler.

Slik Grunnloven ble utformet i 1814, ga den bare 7-8 prosent av den mannlige befolkningen stemmerett. Det var «kremen» av den norske befolkningen som fikk bestemme sammensetningen av Stortinget: embetsmenn, handels- og håndverksborgere, eiendomsbesittere i byer og kjøpsteder og selveiende bønder.

Kun menn som hadde selvstendig husholdning og som tjente over et visst beløp hadde rett til å delta i det politiske systemet. Kvinner, straffedømte og menn med for lav inntekt hadde verken stemmerett eller mulighet til å stille til valg.

Mot slutten av forrige århundre meldte kravet om reformer seg med full styrke her i landet. I 1898 ble det innført alminnelig stemmerett for menn, uten hensyn til yrke eller eiendom, borgerskap på handel og håndverk eller inntekt og skatt. Men ingen kvinne i landet, samme hva hun eide av evner eller rikdom, hadde rett til å gå til valgurnene og gi uttrykk for sin mening.

Mellom 1860 og 1880 hadde knapt 7,5% av befolkningen stemmerett. Etter stemmerettsutvidelsen i 1884 økte dette, og i 1897 regnet man at tallet var opp i 12%.


		TEMA Bakgrunn • Startskudd • Ilddåp • Splittelse • Delseier • Vendepunkt • Endelig • Videre • Personene • Verden
	Demokrati på 1800-tallet Tekst: Åse Camilla Skaarer Norsk demokrati, bygd på Grunnloven av 1814, var i sin tid svært radikalt. Etter dagens begreper bød det på atskillige mangler. Slik Grunnloven ble utformet i 1814, ga den bare 7-8 prosent av den mannlige befolkningen stemmerett. Det var «kremen» av den norske befolkningen som fikk bestemme sammensetningen av Stortinget: embetsmenn, handels- og håndverksborgere, eiendomsbesittere i byer og kjøpsteder og selveiende bønder. Kun menn som hadde selvstendig husholdning og som tjente over et visst beløp hadde rett til å delta i det politiske systemet. Kvinner, straffedømte og menn med for lav inntekt hadde verken stemmerett eller mulighet til å stille til valg. Mot slutten av forrige århundre meldte kravet om reformer seg med full styrke her i landet. I 1898 ble det innført alminnelig stemmerett for menn, uten hensyn til yrke eller eiendom, borgerskap på handel og håndverk eller inntekt og skatt. Men ingen kvinne i landet, samme hva hun eide av evner eller rikdom, hadde rett til å gå til valgurnene og gi uttrykk for sin mening. Mellom 1860 og 1880 hadde knapt 7,5% av befolkningen stemmerett. Etter stemmerettsutvidelsen i 1884 økte dette, og i 1897 regnet man at tallet var opp i 12%.

TEMA