Litteraturtips

Den norske kvinnebevegelses historie

Anna Caspari Agerholt har skrevet boken som forteller om den første kvinnebevegelsen i Norge. Boken utkom første gang i 1937
Fra bokas bakside: Anna Caspari Agerholts ruvende verk om de norske kvinners frigjøringskamp er et pionérarbeid i vår samfunnshistorie. Boken utkom i 1937 og er til denne dag blitt stående som et standardverk. Og ikke bare det: verket har fått ny aktualitet gjennom Nyfeministenes og Kvinnefrontens fremmarsj. Det er en grunnbok for dem som kjemper for likestilling i dagens norske samfunn.

Forfatteren gir en bred fremstilling av kvinnesakens - «feminismens» - historie i Norge like frem til utgivelsesåret for den første utgaven. Skritt for skritt følger vi kvinnens frigjørelse på det sosiale, økonomiske og rettslige område. Det fortelles om skranker som falt, om seire og tilbakeslag, gjerne i tilknytning til de betydeligste foregangskvinner og - menn: Camilla Collett - «den norske kvinnefrigjørelsens åndelige opphav», ildsjelen Aasta Hansteen, Cecilie Thoresen, Gina Krog - kvinnebevegelsens første fører, Fredrikke Marie Qvam, Katti Anker Møller.  «De fire store» og deres frigjorte kvinnesyn blir analysert, likeledes den litterære antifeminisme hos Hulda Garborg og Sigrid Undset.
Den norske kvinnebevegelses historie finnes som e-bok hos Bokhylla.no

Likestilling eller særstilling? : Norsk Kvinnesaksforening 1884-1913

Aslaug Moksnes har skrevet boken om Norsk Kvinnesaksforenings første år. Boken utkom i 1984
Fra bokas bakside: Denne boken, som utgis til Norsk Kvinnesaksforenings 100-års jubileum, retter søkelyset mot innføringen av alminnelig stemmerett for kvinner i 1913. Men det er ingen ubrutt rekke av seire som beskrives. Det er konfliktene, de harde motsetningene - av åpen og skjult politisk art - Aslaug Moksnes tar for seg i dette jubileumsskriftet. Hun behandler ikke bare stemmerettsstriden, men også sedelighetsdebatten og kampen om skolen. Og hun konsentrerer oppmerksomheten om viktige kursendringer innen foreningen: fra kamp til likestilling til arbeid for den «praktiske linje», og nederlag for forsøket på å lage et landsomfattende  forbund for kvinnesak. Sentrale skikkelser som Ragna Nielsen, Anna Rogstad, Anna Bugge, Cecilie Thoresen portretteres, ved siden av Hagbard Berner og Gina Krog.

Likestilling eller særstilling er en banebrytende studie, og nødvendig og nyttig lesing for kvinnerettsforkjempere i dag, og for historikere, som her vil finne mye nytt stoff. Boken er illustrert.
Den finnes som e-bok hos Bokhylla.no



Stolthet og kvinnekamp : Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913

Elisabeth Lønnå har skrevet boken som forteller historien til Norsk Kvinnesaksforening fra 1913. Boken utkom i 1996.
Fra bokas bakside: Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884 og var den første interesseorganisasjonen for kvinner. Foreningen har helt fra starten kjempet for kvinners rett til å kunne delta i samfunnslivet på lik linje med menn. Noen av fanesakene til kvinnesaksforeningen har vært kamp for likelønn, øke kvinners politiske innflytelse, seksualopplysning og selvbestemt abort.

Forfatteren gir en grundig presentasjon av de store forandringene som har skjedd i kvinners liv og posisjon gjennom hele vårt århundre. Hun plasserer Norsk Kvinnesaksforening i en samfunnsmessig og politisk sammenheng, og gir for første gang en enhetlig framstilling av perioden fra kvinnene fikk stemmerett i 1913 og fram til moderne tid. Lønnå tar utgangspunkt i kvinnebevegelsens egne kilder og drøfter nedgangstider like inngående som oppblomstringsperioder. Boken inneholder mye hittil ukjent stoff og kaster nytt lys over et viktig kapittel i norsk historie.
Stolthet og kvinnekamp finnes som e-bok hos Bokhylla.no

For flere tips se litteraturlisten