Bakgrunn

Da Norsk Kvindesagsforening (NKF) ble stiftet høsten 1884, var man raskt ute med planer for å etablere et tidsskrift som kunne målbære foreningens politikk. Nylænde ble navnet på kvinnesakens eget organ, og Gina Krog var selvsagt redaktør.

Nylænde

Tekst: Åse Camilla Skaarer

Allerede på den første generalforsamlingen til Norsk Kvindesagsforening ble ideen om å starte et eget tidsskrift diskutert. På grunn av uenighet innad i styret skulle det imidlertid drøye med å få realisert planene. Det var store motsetninger innad i Kvindesagsforeningen om flere viktige spørsmål, og dette ga seg også utslag i motsetninger om retningslinjene for det nye tidsskriftet.

Gina Krog som redaktør

Gina Krog lanserte tidlig seg selv som redaktør, og krevde full redaksjonell frihet. Stridens kjerne lå nettopp i om redaktøren skulle underlegges kontroll gjennom et redaksjonsutvalg, slik deler av styret i NKF gikk inn for. Det ble til slutt Gina Krog som trakk det lengste strået. I februar 1887 utkom første nummer av Nylænde, med Gina Krog som redaktør og eneansvarlig. Det var et dobbeltnummer på grunn av en forsinket omslagstegning av Werenskiold.

Jonas Lie hadde forfattet et åpningsdikt spesielt for tidsskriftet:

Det fremad klinger og frem vil gaa,
en Verden af Længsler nu banker paa,
Aarhundredets Aand
brød Kvindens Baand,
og foran os aner vi stort og vidt
det Nylænde, Livet sig til har stridt.

Det fantes flere tidsskrifter for kvinner på denne tiden. Nylænde skilte seg ut fordi det var utgitt og redigert av en av de mest aktive aktørene i stemmerettskampen. I det hele ble Nylænde regnet som kvinnestemmerettens sentrale organ. Andre blader hadde større opplag, men Nylænde hadde den klareste politiske profilen. Tidsskriftet utkom hver fjortende dag, og innholdet var variert – her var anmeldelser, foredrag og kommentarer, reiseskildringer, leserinnlegg, ”meddelelser” og aktualitetsstoff.

«Vi haaber, det skal vise sig, at tidspunktet for udgivelsen af et organ, væsentlig virkende for de norske kvinders sag, er heldig valgt. Kvindespørgsmaalet i sin store almindelighed er nu saa drøftet i vort land..(…).at vi mener vort blad maa kunne tage saa godt fodefæste i det allerede indvundne, at det vil blive i stand til at yde kraftig hjælp til at føre vor sag videre fremover.»

Nylænde, nr 1 1887, s. 2

Striden mellom redaktøren og styret i Norsk Kvindesagsforening fant ingen løsning, og Gina Krog ble forsøkt kastet fra stillingen flere ganger. Da styret til slutt avsatte Gina Krog, med den begrunnelsen at Kvindesagsforeningen ikke maktet det økonomiske ansvaret, overtok hun ansvaret for tidsskriftet selv. Gina Krog redigerte Nylænde fra første nummer i 1887 og fram til sin død i 1916.


		TEMA Bakgrunn • Startskudd • Ilddåp • Splittelse • Delseier • Vendepunkt • Endelig • Videre • Personene • Verden
	Da Norsk Kvindesagsforening (NKF) ble stiftet høsten 1884, var man raskt ute med planer for å etablere et tidsskrift som kunne målbære foreningens politikk. Nylænde ble navnet på kvinnesakens eget organ, og Gina Krog var selvsagt redaktør. Nylænde Tekst: Åse Camilla Skaarer Allerede på den første generalforsamlingen til Norsk Kvindesagsforening ble ideen om å starte et eget tidsskrift diskutert. På grunn av uenighet innad i styret skulle det imidlertid drøye med å få realisert planene. Det var store motsetninger innad i Kvindesagsforeningen om flere viktige spørsmål, og dette ga seg også utslag i motsetninger om retningslinjene for det nye tidsskriftet. Gina Krog som redaktør Gina Krog lanserte tidlig seg selv som redaktør, og krevde full redaksjonell frihet. Stridens kjerne lå nettopp i om redaktøren skulle underlegges kontroll gjennom et redaksjonsutvalg, slik deler av styret i NKF gikk inn for. Det ble til slutt Gina Krog som trakk det lengste strået. I februar 1887 utkom første nummer av Nylænde, med Gina Krog som redaktør og eneansvarlig. Det var et dobbeltnummer på grunn av en forsinket omslagstegning av Werenskiold. Jonas Lie hadde forfattet et åpningsdikt spesielt for tidsskriftet: Det fremad klinger og frem vil gaa, en Verden af Længsler nu banker paa, Aarhundredets Aand brød Kvindens Baand, og foran os aner vi stort og vidt det Nylænde, Livet sig til har stridt. Det fantes flere tidsskrifter for kvinner på denne tiden. Nylænde skilte seg ut fordi det var utgitt og redigert av en av de mest aktive aktørene i stemmerettskampen. I det hele ble Nylænde regnet som kvinnestemmerettens sentrale organ. Andre blader hadde større opplag, men Nylænde hadde den klareste politiske profilen. Tidsskriftet utkom hver fjortende dag, og innholdet var variert – her var anmeldelser, foredrag og kommentarer, reiseskildringer, leserinnlegg, ”meddelelser” og aktualitetsstoff. «Vi haaber, det skal vise sig, at tidspunktet for udgivelsen af et organ, væsentlig virkende for de norske kvinders sag, er heldig valgt. Kvindespørgsmaalet i sin store almindelighed er nu saa drøftet i vort land..(…).at vi mener vort blad maa kunne tage saa godt fodefæste i det allerede indvundne, at det vil blive i stand til at yde kraftig hjælp til at føre vor sag videre fremover.» Nylænde, nr 1 1887, s. 2 Striden mellom redaktøren og styret i Norsk Kvindesagsforening fant ingen løsning, og Gina Krog ble forsøkt kastet fra stillingen flere ganger. Da styret til slutt avsatte Gina Krog, med den begrunnelsen at Kvindesagsforeningen ikke maktet det økonomiske ansvaret, overtok hun ansvaret for tidsskriftet selv. Gina Krog redigerte Nylænde fra første nummer i 1887 og fram til sin død i 1916.

TEMA

Gina Krog som redaktør