|
|
TEMA
Bakgrunn •
Startskudd •
Ilddåp •
Splittelse •
Delseier •
Vendepunkt •
Endelig •
Videre •
Personene •
Verden
|
||
|
Endelig I 1913 fikk kvinner i Norge allmenn stemmerett ved Stortingsvalg. Forslaget om at kvinner skulle få stemmerett på lik linje med menn ble enstemmig vedtatt i Stortinget 11. juni 1913. Dermed var kvinnenes stemmerettskamp avsluttet, 99 år etter at Norge fikk en grunnlov som slo fast at landet skulle styres av det norske folk. Med dette ble Norge det andre landet i Europa hvor kvinner fikk full stemmerett. Før oss var Finland, der kvinner fikk stemmerett i 1906. Også Australia, New Zealand og et par amerikanske delstater var tidligere ute enn Norge. Med stemmeretten i 1913 var det formelle grunnlaget lagt for at kvinner skulle kunne delta i samfunnets avgjørelser på lik linje med menn. En kampsak med røtter tilbake til den franske revolusjonen og opplysningstida var vunnet. Og i løpet av kampen hadde kvinner blitt politisert og fått organisasjonserfaring gjennom kvinnesaksforeningen, stemmerettsforeningene, avholdsbevegelsen, fagbevegelsen og misjonsforeningene. Med seieren i 1913 begynner en ny historie - historien om kvinnenes vei inn i politikken.
«Det viste seg imidlertid fort at kvinnestemmeretten ikke førte til nevneverdige endringer i politikken eller i kvinners politiske engasjement. I de politiske partiene, såvel som i de forskjellige representative organene, forble kvinnene overalt en liten minoritet. Deres muligheter for, og til dels også ønsker om, å delta i partipolitisk arbeid var små».
Ida Blom i Kvinnenes kulturhistorie 1985. |
|||
![]() |
|||