TEMA

BakgrunnStartskuddIlddåpSplittelseDelseierVendepunktEndeligViderePersoneneVerden
 
 

Endelig

- 30 års kvinnekamp krones med seier

I 1913 fikk kvinner i Norge stemmerett ved Stortingsvalg. Men de aller fattigste fikk fortsatt ikke stemme.

Forslaget om at kvinner skulle få stemmerett på lik linje med menn, ble enstemmig vedtatt i Stortinget 11. juni 1913. Dermed var kvinnenes stemmerettskamp avsluttet – 99 år etter at Norge fikk en grunnlov som slo fast at landet skulle styres av det norske folk.

I verdenssammenheng var vedtaket radikalt. Tre stater som på den tiden ikke var selvstendige, hadde ledet an; New Zealand i 1893, Australia i 1902 og Finland i 1906. Men Norge ble den første suverene stat i verden som innførte allmenn stemmerett for både kvinner og menn.

Det fantes likevel fortsatt noen begrensninger i den stemmeretten som ble innført i 1913. Folk som mottok støtte fra fattigkassa fikk ikke lov til å stemme. Dette rammet spesielt mange kvinner, fordi heller ikke husmødre som var gift med menn som mottok sosialhjelp var stemmeberettigede. Derimot hadde hjemmearbeidende kvinner som var gift med menn som kunne forsørge familien stemmerett. Andre grupper i samfunnet som ikke hadde stemmerett i 1913 var kriminelle og umyndiggjorte.

I 1919 ble det bestemt av Stortinget at også folk som levde på fattigunderstøttelse skulle ha stemmerett. Først i 1954 ble den paragrafen som nektet mennesker stemmerett ved «umyndiggjørelse» og ved «offentlig tiltale for straffbare handlinger» opphevet. Mange regner likevel 1919 som det året der Norge fikk full allmenn stemmerett.

Med innføringen av stemmerett for kvinner i 1913, ble det formelle grunnlaget lagt for at kvinner som gruppe skulle kunne delta i samfunnets avgjørelser på lik linje med menn. En kampsak, med røtter tilbake til den franske revolusjonen og opplysningstida, var vunnet. I løpet av kampen hadde kvinner skaffet seg politisk erfaring og organisasjonserfaring gjennom kvinnesaksforeningene, stemmerettsforeningene, avholdsbevegelsen, fagbevegelsen og misjonsforeningene.

Med seieren i 1913 begynner en ny historie – historien om kvinnenes vei inn i politikken.

«Det viste seg imidlertid fort at kvinnestemmeretten ikke førte til nevneverdige endringer i politikken eller i kvinners politiske engasjement. I de politiske partiene, såvel som i de forskjellige representative organene, forble kvinnene overalt en liten minoritet. Deres muligheter for, og til dels også ønsker om, å delta i partipolitisk arbeid var små».
Ida Blom i Kvinnenes kulturhistorie, 1985.


Kilder

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2011). Stemmeretten 1913-2013. Stemmerettsjubileet. Hentet 17. juni 2013 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/kampanjer/allmenn-stemmerett/fakta-og-historie/stemmeretten-1913-2013.html?id=653655

Gamme, A. (2001). «Mandsstemmer har vi saa evigt nok af fra før»: perspektiver på stemmerettsdebatt for kvinner i Norge 1898-1913. Oslo: Universitetet i Oslo.
Teksten finnes også som pdf: http://www3.hf.uio.no/1905/publikasjon/Gamme-hoved.pdf

Vogt, K., Lie, S., Gundersen, K., & Bjørgum, J. (Red.). (1985). Kvinnenes kulturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget.


Lesetips

Les mer om stemmeretten etter 1913 hos regjeringen.no: Regjeringen.no.



 
   
KILDEN Hundreårsmarkeringen