Debatten på Stortinget

I 1890 ble forslaget om stemmerett for kvinner for første gang debattert på Stortinget.

Da Stortinget i 1890 behandlet forslaget om stemmerett for kvinner, var det et av samtidas brennaktuelle stridstema som endelig ble satt på den politiske dagsorden. Uenigheten var stor og frontene harde mellom innbitte motstandere og radikale tilhengere.

Stemmerettsforslaget fra 1886 ble framlagt av Viggo Ullmann og Ole Anton Qvam fra Venstre. Til støtte for forslaget hadde Kvindestemmeretsforeningen samlet inn underskrifter fra 4 533 kvinner, som ble oversendt Stortinget.

I Stortinget var holdningene til kvinnesaken delte. Mange høyremenn så kvinnens natur som et hinder for politisk deltakelse.

Viggo Ullmann, som hadde fremmet forslaget, mente det var meningsløst å tro at kvinner som følge av at de fikk stemmerett, ville forsømme mann og barn. Det var ingen som generaliserte menn som gruppe på denne måten! Ullmann hevdet at dette til sjuende og sist var et spørsmål om makt. Grunnen til at stemmerett for kvinner ble avvist, var at de som satt med makten, fryktet å miste den.

Resultatet av den to dager lange debatten i Stortinget i 1890, var at forslaget om kvinnestemmerett ble forkastet med 70 mot 44 stemmer. De neste årene led forslagene om kvinners stemmerett omtrent den samme skjebne. Forslagene ble enten ikke tatt opp til behandling, eller de ble forkastet.