Anna Bugge-Wicksell (1862-1928)

Anna Bugge var en radikal kvinnesakspioner. Hun var opptatt av å få arbeiderkvinnene med i kvinnekampen.

Anna Kristine Margrete Bugge (senere Bugge-Wicksell) ble født 17. november 1862 i Egersund. Familien flyttet til Kristiania da faren ble forfremmet til telegrafdirektør. Anna begynte på Nissens Pikeskole, der hun tok middelskoleeksamen i 1879 og guvernantekurs i 1881.

Anna Bugge-Wicksell

Anna Bugge-Wicksell (1862-1928). Foto: Ukjent fotograf / Wikimedia Commons.

Sammen med Marie Holst, Minda Ramm, Laura Rømcke og Betzy Børresen (senere Betzy Kjelsberg), var Anna Bugge deltaker på et privat artiumkurs i Kristiania i 1883. På denne tiden var det fortsatt ikke adgang for kvinner på universitetene, og privatundervisning var eneste utvei for kvinner som ønsket å utdanne seg videre etter middelskolen. Høsten 1883 stiftet de fem studiekameratene diskusjonsklubben Skuld, sammen med Cecilie Thoresen, som var den første kvinnen som fikk avlegge examen artium i 1882. Diskusjonsklubben ble forløperen for Norsk Kvinnesaksforening (NKF) , som ble stiftet i 1884.

Bugge var leder av Norsk Kvinnesaksforening fra 1888-90, og styremedlem 1890-91. Hun ble valgt til formann bare 25 år gammel, og er dermed den yngste formannen i foreningens historie. Da hun overtok ledelsen, sto kvinnesaksforeningen i fare for å bli splittet på grunn av sedelighetsdebatten[1] som handlet om ekteskap og seksualmoral. Anna Bugge satte strek for denne debatten ved å hevde at seksualmoralske spørsmål ikke var relevante for NKF som forening.

I sitt arbeid satte hun i stedet søkelyset på de økonomiske kårene til kvinnene i arbeiderklassen og den lavere middelklassen. Bugge mente at økonomisk selvstendighet var en forutsetning for sosial og politisk selvbestemmelse. Hun etterlyste praktiske reformer, blant annet fagutdanning og fagorganisering for å bote på de norske kvinners fattigdom. Slik førte hun tidlig Norsk Kvinnesaksforening i kontakt med arbeiderklassens kvinner.

Wicksell, men ingen vigsel

I 1889 flyttet hun fra Norge, og ble avløst som formann i Norsk Kvinnesaksforening av den langt mer konservative Ragna Nielsen.

Anna Bugge slo seg etter hvert ned i Sverige sammen med den svenske sosialdemokraten Knut Wicksell, som var professor i sosialøkonomi. Der levde de i et såkalt «samvittighetsekteskap» – eller det som vi i våre dager ville omtalt som samboerskap. De hadde en kontrakt som fastslo full likestilling i forholdet. Thomasine Lie og Jonas Lie var vitner. Da forholdet ble offentliggjort, skapte det skandale. Å leve sammen uten å være gift var et klart brudd på samtidens konvensjoner.

Samboerskapet og parets radikale politiske standpunkter, bidro til at de møtte mye motstand. Blant annet valgte Anna Bugge-Wicksells familie å bryte med henne i 7 år. Paret fikk også problemer med universitetsmiljøet i Lund i Sverige, der han jobbet og hun studerte.

I Sverige ble hun medlem av stemmerettsbevegelsen og fredsbevegelsen. Hun var med på å stifte Landsföreningen för Kvinnans Politiska Rösträtt i 1902. Hun var også med på stiftelsen av Den Internasjonale stemmerettsalliansen i Berlin i 1904, og ble siden med i styret. Hun deltok på flere internasjonale kongresser både for fredsbevegelsen og kvinnesaken. Hun deltok også i stiftelsen av Lunds Fredsförening i 1907 og Svenska Fredsförbundet i 1911.

Første kvinnelige diplomat

Anna Bugge hadde tatt examen philosophicum i 1887. Kort etter begynte hun å studere jus, men utdannelsen hennes fikk mange avbrudd. Først i 1911 fullførte hun juridisk embetseksamen ved Universitetet i Lund. Etter avlagt eksamen ble hun omsider innvilget svensk statsborgerskap, ettersom hun da kunne «forsørge seg selv».

Anna Bugge-Wicksell ble Sveriges første kvinnelige diplomat som utsending til Folkeforbundet fra 1920. I 1921 ble hun, som første kvinne, medlem av Folkeforbundets permanente mandatkommisjon. 1921 var også året da kvinner i Sverige kunne stemme på lik linje med menn, etter at allmenn stemmerett var blitt vedtatt i 1919.

Anna Bugge Wicksell døde i 1928 etter en operasjon på Mörby lasarett i Stockholm.


Kilder

Anna Bugge Wicksell. (2012). I Store Norske Leksikon. Hentet 16. mai 2013 fra: http://snl.no/Anna_Bugge-Wicksell

Bøe, T. (u.å.). Wicksell, Anna Bugge. I Egersund Byhistoriske Leksikon. Hentet 16. mai 2013 fra: http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/wiksell-anna-bugge

Moksnes, A. (2009). Anna Bugge Wicksell. I Store Norske Leksikon. Hentet 16. mai 2013 fra: http://snl.no/.nbl_biografi/Anna_Bugge_Wicksell/utdypning

Moksnes, A. (1984). Likestilling eller særstilling?: Norsk Kvinnesaksforening 1884-1913. Oslo: Gyldendal


Flere lesetips

Les mer om Anna Bugge hos Pax Leksikon

Les også: Femtio års kamp för kvinnorösträtten: Den engelska rösträttsrörelsens historia, en brosjyre skrevet av Anna Bugge-Wicksell og utgitt av Landsföreningen för Kvinnans Politiska Rösträtt.

Hos KvinnSam kan du finne flere artikler av Anna Bugge-Wicksell.


Noter

[1] Sedelighetsdebatten på 1880-tallet dreide seg blant annet om hvorvidt man burde settes de samme krav til mennenes renhet før ekteskapet som man satte til kvinnenes, eller om man i stedet skulle kjempe for «fri kjærlighet» for begge kjønn. De fleste i NKF mente at å innføre «fri kjærlighet» istedenfor ekteskap ville forverre kvinnenes situasjon ytterligere. Den viktigste uenigheten innad i kvinnesaksforeningen i denne saken handlet om hvorvidt de skulle engasjere seg i debatten eller ikke.