Kvinneideal

Anna Rogstad. Foto: Stortingsarkivet


Anna Rogstad (1854-1938)


Kvinnesakspioneren Anna Rogstad ble Norges første kvinne på Stortinget i 1911 – to år før allmenn stemmerett for kvinner ble innført. Hun var sentral i stemmerettskampen og kjempet for jenters og kvinners rett til utdannelse på lik linje med gutter og menn.

Anna Rogstad er mest kjent som den første kvinnen som møtte på Stortinget. Men hun var også en foregangskvinne innen pedagogisk teori og i kampen for kvinners rettigheter. Rogstad «var en kraft som ingen kunne stanse før seieren lyste over hennes verk», sa pedagog og fagforeningsleder Anna Sethne i en minnetale om henne.

Anna Georgine Rogstad ble født 26. juli 1854 på gården Veisten i Nordre Land i Oppland. Da hun var ti år, flyttet familien til Trondheim der faren hadde fått stilling som justissekretær. I Trondheim gikk Anna på den eneste borgerlige realskolen i landet som tok i mot jenter som elever.

I 1873 tok hun «lærerindeprøve av høiere grad». Da hadde hun allerede et par års yrkeserfaring som lærerinne. Hun underviste ved både offentlige og private gutteskoler i Trondheim fram til hun flyttet til Kristiania i 1877. Her underviste hun både gutter og jenter fra 1.–7. klasse ved Møllergaten, Sagene og Grünerløkken skole. I 1883 meldte hun seg inn i Kristiania Lærerinneforening. Hun var foreningens leder fra 1889 til 1921.

Rogstad var med på å stifte Norges Lærerforening i 1892, og var nestleder fra starten og fram til 1907. Det var hennes fortjeneste at kvinnene i foreningen fikk like mange representanter i styret som mennene. Likevel førte senere uenighet om dette spørsmålet til at hele Kristiania Lærerinneforening, under hennes ledelse, i protest trakk seg ut av Norges Lærerforening i 1911. Året etter tok hun initiativ til å stifte Norges Lærerinneforbund for å kjempe fram kvinnenes rettigheter.

Halv lønn og en liten hybel

Ulikhetene mellom lærernes og lærerinnenes situasjon var store på 1800-tallet. Gjennom hele sin karriere kjempet Anna Rogstad derfor hardt for lærerinnenes rettigheter.

Helt fra 1820-30-tallet hadde unge menn fått gratis lærerutdannelse ved de offentlige lærerseminarene, mens kvinner måtte betale utdannelsen sin selv. De fikk heller ikke lov til å delta på seminarene, som bare var åpne for menn. Kvinner hadde bare adgang til å ta kortere kvalifiseringskurs. Disse var av mye lavere faglig kvalitet enn de mannlige lærernes utdanning, noe Rogstad kritiserte. Hun krevde at lærerseminarene skulle åpnes for kvinner på lik linje med menn. Denne saken fikk hun og hennes meningsfeller gjennomslag for i 1890.

Et annet problem var at lærere og lærerinner fikk ulik lønn for samme arbeid. Lærerinnenes lønn lå ofte på litt under halvparten av det mennene fikk. Anna Rogstad lyktes etter hvert i arbeidet med å heve lærerinnenes lønninger. Likevel tok det lang tid å få gjennomslag for prinsippet med likelønn, også blant lærerinnene selv. Mange av dem var redde for å miste jobben dersom lønnen deres ble hevet for mye. De lave lønningene ga kvinnene et konkurransefortrinn, og de fryktet at de mannlige lærerne ellers ville bli foretrukket til alle stillinger.

Først i 1920 fjernet staten muligheten til å lønne statsansatte kvinner etter lavere satser enn mennene.

På midten og slutten av 1800-tallet var det også slik at mennene gjerne fikk de mer prestisjefulle jobbene i storskolen, mens kvinner ble satt til å undervise de yngste elevene. I Kristiania hadde heller ikke kvinnene adgang til å få overordnede stillinger som rektor eller overlærer før 1909.[1] Mannlige lærere ble også stort sett ansatt i full stilling, mens kvinnene gjerne fikk fylle inn der det var behov. Lærerne ble tildelt leilighet, mens lærerinnene kun fikk en liten hybel. Dessuten var det innført en enkepensjon, men det fantes ikke noen enkemannspensjon.

Norges Lærerinneforbund kjempet for likestilling i skolen på alle områder.

Den ordnede frihet

Anna Rogstad

Anna Rogstad undeviser en pikeklasse på Sagene skole i 1909. Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum

Rogstad var også engasjert i utviklingen av pedagogikken og skrev selv flere lærebøker. Sammen med noen andre frivillige lærerinner organiserte hun også kveldskurs for unge kvinner i husstell, kjolesøm, engelsk og bokføring. Målet var å gjøre de unge kvinnene økonomisk selvstendige. Kurset var forløperen til “Fortsettelsesskolen for unge piger”, som hun stiftet i 1900. Fortsettelsesskolen ble overtatt av kommunen i 1909, med Rogstad som skolestyrer.

Anna Rogstad var forut for sin tid når det gjaldt synet på hva som var skolens formål og hvordan dette best kunne oppnås. Ikke minst hadde hun et «moderne» syn på disiplin. Hun hevdet:

«Idealet er den ordnede frihet. Meget lettere er det å innføre en militærdisiplin. Men den fører ikke frem til skolens oppgaver og mål. Og den har ingen blivende verdi for eleven. De unge skal lære å disiplinere seg selv, det er kultur og disiplin de skal tilegne seg. Da vil livet fremover ikke bli så vanskelig å leve.»

Stemmerett

Anna Rogstad engasjerte seg også spesielt for stemmerettssaken. I 1884 var hun med på å starte Norsk Kvinnesaksforening, og året etter var hun også med på dannelsen av Kvinnestemmerettsforeningen. Ved kommunevalget 1901 stilte Rogstad til valg for Kvinnestemmerettsforeningens liste i Kristiania, og ble valgt inn som vararepresentant. Hun var også nestleder for Kvinnestemmerettsforeningen i to perioder, fra 1885 til 1897 og fra 1902 til 1913.

Etter splittelsen av Venstre, deltok hun i stiftelsen av partiet Frisinnede Venstre (Fr.V.) i 1909. Ved stortingsvalget samme år, representerte Rogstad det nystiftede partiet på en fellesliste for partiene Frisinnede Venstre og Høyre fra Gamle Aker krets i Kristiania. Dette var det første stortingsvalget der noen kvinner hadde stemmerett og valgbarhet etter lovendringene i 1907. Den profilerte høyrepolitikeren Jens Bratlie sto øverst på lista. Valget resulterte i at han ble representant, mens Rogstad ble vararepresentant.

«Anna Rogstad har mod til at være sig selv helt og fuldt uden noget stjaalent sideblik til Per eller Paal. Derfor har man også maattet opgi at faa hende ind i nogen partirulle. For de konservative står hun som radikal, for de radikale og socialister som reaktionær, mens hun alene er en fribåren, frisindet kvinde. Mod og frisind er dog ikke nok, naar noget skal kjæmpes frem; men Anna Rogstad har ogsaa det mere som skal til: en fast vilje og en udholdenhed som aldrig gir tabt, saalænge der er noget at vinde for en sag. Det er som foregangskvinde, i arbeidet for kvindesag, at den store mængde har lært Anna Rogstad at kjende.»
Fra et portrett i Nylænde 1906, sannsynligvis skrevet av Gina Krog.

Første kvinne på tinget

Anna Rogstad på Tinget

Anna Rogstad på Stortinget den 19. mars 1911. Foto: Anders Beer Wilse / Nasjonalbiblioteket


Den 17. mars 1911 møtte Rogstad for første gang for Bratlie, og hun ble dermed den første kvinnen på det norske Stortinget, til stor jubel fra mange i kvinnesaksbevegelsen. Avisene forteller at gallerier og losjer var fullsatte denne dagen, og utenfor Stortinget sto det også en mengde av folk som ikke hadde fått plass inne.

Tidens Tegn skildret hendelsen i et dikt den 18. mars:

«Hva trengsel der er ved tingstuens port,

mor Norge kan gjøre reklame:

hva tidt ikke plenum av mannfolk har gjort,

bevirket en eneste dame.»

Litt ironisk er det kanskje at Bratlie, som Rogstad møtte for, var imot allmenn stemmerett for kvinner. For øvrig var allmenn stemmerett heller ikke kommet med i programmet til Frisinnede Venstre som hun selv var medlem av, og Gina Krog bebreidet Anna Rogstad offentlig for at hun likevel ville representere partiet.

Da Bratlie ble statsminister i februar 1912, overtok Rogstad representasjonen på Stortinget i den perioden da Høyre og Frisinnede Venstre hadde regjeringsmakten, det vil si til januar 1913. Rogstad var først med i kirke- og skolekomiteen, men var misfornøyd med mangelen på pedagogiske saker. Siden kom hun med i næringskomiteen.

Mens Anna Rogstad satt på Stortinget, engasjerte hun seg for en rekke saker, blant andre: pensjon til lærerinner, skattlegging av kvinner, kvinners adgang til å tale i kirkene, statsbidrag til Nationaltheatrets musikere, utbyggingen av Rikshospitalet og rett til undervisning for døve barn. Hennes dyktighet som politiker ble ansett for å påvirke opinionen slik at den ble mer positiv til spørsmålet om allmenn stemmerett for kvinner.

Overgang til Arbeiderpartiet

16. januar 1917, sto følgende notis i Aftenposten:

«Overlærer Anna Rogstad har vendt de frisinnede ryggen og meldt sig ind i arbeiderpartiet (…)»

Det finnes i dag ingen opplysninger om hva slags politisk arbeid Rogstad eventuelt har gjort for Arbeiderpartiet eller om begrunnelsen for overgangen. Men Anna Rogstad meldte seg inn i Arbeiderpartiet i en tid da forholdene i Norge var preget av første verdenskrig og en krigsrammet europeisk økonomi. Det fantes mennesker i Norge som profiterte på krigskonjunkturene, tjente seg rike på krigen og levde et utfordrende luksusliv. Samtidig led mange i befolkningen nød på grunn av høye priser, lave lønninger, bolignød og arbeidskonflikter.

Rogstad var 62 år gammel, i fullt arbeid og var dessuten leder for Norges Lærerinneforbund da hun meldte seg inn i Arbeiderpartiet. To år senere gikk hun av som leder for Lærerinneforbundet, og først i 1923 gikk hun av med pensjon fra sin lærerstilling.

I 1922 fikk Anna Rogstad Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt «banebrytende arbeid i barne- og ungdomsskolen». Hun ble også æresmedlem av Norges Lærerinneforbund. Etter at Anna Rogstad døde den 8. november 1938, reiste lærerinneforbundet en minnestøtte for henne på Vår Frelsers gravlund.

Kilder

Lønnå, E. (2013). Anna Rogstad. I Store Norske. Hentet 16. mai 2013 fra: http://snl.no/Anna_Rogstad

Overraskende nyhet om Anna Rogstad. (2011). I Kvinnesaksnytt – 1 – 2011. (s. 24-25). Hentet fra: http://kvinnesak.no/nkfcore/wp-content/uploads/2009/12/Kvinnesaksnytt-1-20111.pdf

Reistad, G. R. (2011). 100-års dag for første kvinne på Stortinget. I Særtrykk om Anna Rogstad. Hentet fra: http://www.stemmerett.no/tema/personene/rogstad.pdf

Reistad, G. R. (2011). Første dame – Anna Rogstad på Stortinget 1911. Norsk Kvinnesaksforening. Hentet fra: http://kvinnesak.no/f%C3%B8rste-dame

Reistad, G. R. (2011). Ingen enslig svale. I Kvinnesaksnytt – 1 – 2011. (s. 21-22). Hentet fra: http://kvinnesak.no/nkfcore/wp-content/uploads/2009/12/Kvinnesaksnytt-1-20111.pdf

Skard, T. (2011). Anna Rogstad: Lærer, kvinnesaksforkjemper og politiker. I Særtrykk om Anna Rogstad. Hentet fra: http://www.stemmerett.no/tema/personene/rogstad.pdf

Skard, T. (2011). Anna Rogstad markeringen: Kvinnesakskvinne og politiker. ). I Kvinnesaksnytt – 1 – 2011. (s. 18-21). Hentet fra: http://kvinnesak.no/nkfcore/wp-content/uploads/2009/12/Kvinnesaksnytt-1-20111.pdf

Stortinget (2011). Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget i 1911. I Stortinget og demokratiet. Hentet fra: http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historiske-biografier/Anna-Rogstad/

Aartun, B. (2011, 16. mars). Anna Rogstad – lærerinne og første kvinne på Stortinget. Utdanning. Hentet fra: http://utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Samfunn/Politikk/Anna-Rogstad--larerinne-og-forste-kvinne-pa-Stortinget/



Vil du vite mer om Anna Rogstad
Les noen av Rogstads taler hos Virksomme Ord.
Hos Virksomme Ord finner du også talen til stortingspresident Magnus Halvorsen i anledning Rogstads første dag på tinget.
Mer om Rogstads første dag på tinget hos Norsk Kvinnesaksforening
Les særtykk om Anna Rogstad utgitt av Norsk Kvinnesaksforening i forbindelse med hundreårsjubileet i 2011 (.pdf).
Les også om Anna Rogstads politiske virke hos Stortinget



Note

[1] Den første kvinnelige overlæreren ble ansatt i 1913.