TEMA
Betzy Kjelsberg (1866-1950)
Betzy Kjelsberg var en av de store kvinnesakspionérene i Norge. Født og oppvokst i Drammen, med norsk far og skotsk mor. Hun var en drivende kraft i både Kvindesagsforeningen og Sanitetsforeningen. Hun var formann i Norske Kvinners Nasjonalråd, statlig fabrikkinspektør og medlem av Venstres sentralstyre. I tillegg var hun Drammens første kvinnelige syklist!
Betzy Kjelsberg. Foto: Drammens museum.
Betzy Kjelsberg var en driftig organisator, og hun kom tidlig med i kvinnesaksarbeidet. Hun var med i diskusjonsklubben Skuld (1883) og en av stifterne av Norsk Kvindesagsforening (1884). Hun ble også en drivkraft i kvinnenes foreningsliv i Drammen. Kvinnelig handelsstands Forening og Drammen Sanitetsforening stiftet hun i 1894, deretter Drammen Kvinnesaksforening i 1896 og Drammen Kvinneråd i 1903.
Bare Drammen Kvinnesaksforening alene, drev en utstrakt virksomhet. Den åpnet leseværelse for medlemmene og abonnerte på aviser og tisskrifter. Den stiftet et arbeidskontor for hushjelper og hadde hundrevis av formidlinger de første årene før kommunen overtok. I 1899 opprettet Betzy Kjelsberg kvinnesaksforeningens husmorskole, som var den første fagskole i huslig økonomi i landet. Skolen ble drevet i mange år og hadde stor prestisje i byen. Husstellsaken opptok henne sterkt, og 1925-38 satt hun som styreformann ved Statens lærerinneskole i husstell.
Betzy Kjelsberg var også aktiv i Norske Kvinners Nasjonalråd, og satt som styremedlem allerede fra starten av i 1904, og som leder i perioden 1922-38.
Betzy Kjelsberg og stemmerettskampen
Kampen om stemmerett for kvinner var ett av stridsspørsmålene i Norsk Kvindesagsforening. Noen mente at man burde gå skrittvis fram, og først kreve stemmerett for de opplyste kvinnene, de med utdannelse og en viss sosial rang. Her sto Betzy Kjelsberg for en helt annen linje. Saken ble debattert på et rabaldermøte i Bergen i 1898, hvor alle landets lokale kvinnesakforeninger deltok. Betzy Kjelsberg holdt et flammende innlegg hvor hun hevdet at gifte kvinner burde være særlig kvalifisert til å få stemmerett. Etter hennes mening måtte stemmeretten omfatte alle kvinner.
Unionsspørsmålet ble av kvinnestemmerettsforkjemperne forsøkt utnyttet til egen fordel. Den 13. august 1905 ble det holdt folkeavstemming om Norge skulle tre ut av unionen med Sverige. Kvinnene hadde ikke stemmerett, og var derfor forhindret i å uttrykke sin mening på den måten, slik mennene kunne. Løsningen ble å organisere underskriftskampanjer. Betzy Kjelsberg var aktiv også her. I Drammen, som overalt ellers i landet, ble kvinnene mobilisert. Betzy Kjelsberg var med i en deputasjon fra Drammen som på vegne av 12 379 kvinner overleverte en ”adresse” til Stortinget og regjeringen:
Bildetekst: Kvinnene i Drammen samlet inn over tolv tusen underskrifter til støtte for 7. juni-vedtaket i 1905, om å oppløse unionen med Sverige. Engasjementet var stort over hele landet. Den dagen folkeavstemmingen ble holdt, 13. august, ble mange steder feiret som en festdag.
Politiker og folkevalgt
Betzy Kjelsberg var også aktiv i partipolitikken. I 1905 ble hun valgt inn i kommunestyret på Avholdspartiets (en avskalling fra Venstre) liste. Som nyslått folkevalgt tok hun opp alle de praktiske saker som hadde vært fremmet i kvinnesaksforeningene. Betzy Kjelsberg arbeidet utrettelig for å få kvinner med i råd og utvalg. En hjertesak var lik lønn for likt arbeid. Kvinnelige lærere ble den gang langt lavere lønnet enn mannlige lærere, noe Betzy Kjelsberg protesterte energisk mot.
Hun satt i to perioder i Drammens bystyre, og var dessuten det første kvinnelige medlemmet av Venstres sentralstyre 1926-38.
Statlig fabrikkinspektør
Betzy Kjelsberg hadde også et engasjement for kvinnene i fabrikkene. Takket være hennes arbeid kom det i 1908 kvinner inn i Drammens fabrikktilsyn, og en av dem var Betzy Kjelsberg selv. Dette arbeidet opptok henne spesielt. Det var mange kvinner i Drammensindustrien: cellulosen, spinnerier og skofabrikkene sysselsatte et stor antall kvinner. Arbeidsforholdene var ikke gode, og Betzy Kjelsberg ble snart kjent for sitt arbeid for å bedre dem.
Da Arbeidstilsynet skulle ansette landets første kvinnelige inspektør, som skulle ha ansvar for kvinners og barns arbeidsforhold i hele landet, var Betzy Kjelsberg et naturlig valg. Denne stillingen hadde hun helt til 1935, og hun gjorde en banebrytende innsats på dette området. I mange år fungerte hun også som den norske regjeringens representant ved internasjonale arbeidskonferanser i Genève.