Betzy Kjelsberg (1866-1950)

Betzy Kjelsberg var en av de store kvinnesakspionerene i Norge. Hun var også Drammens første kvinnelige syklist.

"Betzy på sykkelen" i 1896. Betzy Kjelsberg ledet Drammen Kvinnesaksforening fra 1896 til 1925. Foto: Falt i det fri.

Betzy Kjelsberg var født og oppvokst i Drammen, med norsk far og skotsk mor. Tidlig ble hun en drivende kraft i både Norsk Kvinnesaksforening og Norske Kvinners Sanitetsforening. Hun var også formann i Norske Kvinners Nasjonalråd , statlig fabrikkinspektør og medlem av Venstres sentralstyre. «Den røde sakførerfruen på Torvet» ble hun kalt i Drammen. Et annet kallenavn var «Betzy på sykkelen», fordi hun var Drammens første kvinnelige syklist.

Kjelsberg var en driftig organisator, og hun kom tidlig med i kvinnesaksarbeidet. Hun var med i diskusjonsklubben Skuld (1883) og var en av stifterne av Norsk Kvinnesaksforening (1884). Hun ble også en drivkraft i kvinnenes foreningsliv i Drammen. I 1894 stiftet hun Kvinnelig Handelsstands Forening og Drammen Sanitetsforening, deretter Drammen Kvinnesaksforening i 1896 og Drammen Kvinneråd i 1903.

Drammen Kvinnesaksforening drev en utstrakt virksomhet. Foreningen åpnet leseværelse for medlemmene og abonnerte på aviser og tidsskrifter. Den stiftet også et arbeidskontor for hushjelper og hadde hundrevis av formidlinger de første årene før kommunen overtok.

I 1899 var Betzy Kjelsberg, sammen med blant annet Randi Blehr, med på å opprette kvinnesaksforeningens husmorskole, som var den første fagskole i huslig økonomi i landet. Skolen ble drevet i mange år og hadde stor prestisje i byen. Husstellsaken opptok henne sterkt, og 1925-38 satt hun som styreformann ved Statens lærerinneskole i husstell.

Betzy Kjelsberg var også aktiv i Norske Kvinners Nasjonalråd, og satt som styremedlem allerede fra starten av i 1904, og som leder i perioden 1922-38.

Betzy Kjelsberg og stemmerettskampen

Kampen om stemmerett for kvinner var ett av stridsspørsmålene i Norsk Kvinnesaksforening. En del av medlemmene mente at man burde gå skrittvis fram, og først kreve stemmerett for de opplyste kvinnene, de med utdannelse og en viss sosial rang. Noen mente også at arbeidende kvinner fortjente stemmerett, mens alminnelige husmødre først måtte bevise at de ønsket og evnet å delta i politiske avgjørelser.

Betzy Kjelsberg sammen med flere andre kvinner foran et forretningslokale på Bragernes torv under underskriftsaksjonen i 1905.
Foto: Drammens Museum. Fri lisens.

Her sto Betzy Kjelsberg for en helt annen linje. Saken ble debattert på et rabaldermøte i Bergen i 1898, hvor alle landets lokale kvinnesaksforeninger deltok. Betzy Kjelsberg holdt et flammende innlegg hvor hun hevdet at gifte kvinner burde være særlig kvalifisert til å få stemmerett. Etter hennes mening måtte stemmeretten omfatte alle kvinner.

Kvinnestemmerettsforkjemperne utnyttet unionsspørsmålet for det det var verdt. Den 13. august 1905 ble det holdt folkeavstemming om Norge skulle tre ut av unionen med Sverige. Kvinnene hadde ikke stemmerett, og var derfor forhindret i å uttrykke sin mening om saken.

Løsningen ble å organisere underskriftskampanjer. Betzy Kjelsberg var aktiv også her. I Drammen, som overalt ellers i landet, ble kvinnene mobilisert. Betzy Kjelsberg var med i en deputasjon fra Drammen som på vegne av 12 379 kvinner overleverte en «adresse» til Stortinget og regjeringen:

Kvinnene i Drammen samlet inn over tolv tusen underskrifter til støtte for 7. juni-vedtaket i 1905, om å oppløse unionen med Sverige. Engasjementet var stort over hele landet. Den dagen folkeavstemmingen ble holdt, 13. august, ble mange steder feiret som en festdag.

Politiker og folkevalgt

Betzy Kjelsberg. Foto: Drammens museum.

Betzy Kjelsberg var også aktiv i partipolitikken. I 1905 ble hun valgt inn i kommunestyret på Avholdspartiets (en avskalling fra Venstre) liste. Som nyslått folkevalgt tok hun opp alle de praktiske saker som hadde vært fremmet i kvinnesaksforeningene. Hun arbeidet utrettelig for å få kvinner med i råd og utvalg. En hjertesak var lik lønn for likt arbeid. Kvinnelige lærere ble den gang langt lavere lønnet enn mannlige lærere, noe Kjelsberg protesterte energisk mot.

Hun satt i to perioder i Drammens bystyre, og var dessuten det første kvinnelige medlemmet av Venstres sentralstyre 1926-38.

Statlig fabrikkinspektør

Betzy Kjelsberg hadde også et engasjement for kvinner i fabrikkene. Dette arbeidet opptok henne spesielt. Det var mange kvinner i Drammensindustrien, blant annet i cellulosen, spinnerier og skofabrikkene. Arbeidsforholdene var ofte dårlige, og Betzy Kjelsberg ble snart kjent for sitt arbeid for å bedre dem. Takket være hennes innsats kom det i 1908 kvinner inn i Drammens fabrikktilsyn.

Da Arbeidstilsynet skulle ansette landets første kvinnelige inspektør, som skulle ha ansvar for kvinners og barns arbeidsforhold i hele landet, var Betzy Kjelsberg et naturlig valg. Denne stillingen hadde hun helt til 1935, og hun gjorde en banebrytende innsats på dette området. I mange år fungerte hun også som den norske regjeringens representant ved internasjonale arbeidskonferanser i Genève.

Åse Camilla Skaarer. Oppdatert av Ingrid Wreden Kåss, 2013.