Fredrikke Marie Qvam (1843-1938)

En sentral person i den borgerlige stemmerettskampen var Fredrikke Marie Qvam. Hun var en av stifterne av Norsk Kvindesagsforening i 1884 og aktiv i Kvinnestemmeretsforeningen, Landskvinnestemmerets-foreningen og Norske Kvinners Sanitetsforening. Hun var gift med Ole Anton Qvam som var en av lederne på ytterste venstre fløy i politikken .

Fredrikke Marie vokste opp på By gård i Nord-Trøndelag. Hun giftet seg med Ole Anton Qvam, som støttet henne i hennes politiske virke. Ektemannen tok henne med på råd og satte henne inn i politiske spørsmål. Han var stortingsmann og satt en tid som norsk statsminister i Stockholm. Etter hvert fikk hun inngående kunnskap og kjennskap til de politiske begivenhetene, og dannet seg egne, selvstendige meninger. Ole Anton støttet henne og fikk også fremmet hennes synspunkter i offentlige fora. Han var opptatt av likestilling for kvinner, og forkynte fra Stortingets talerstol: «Vi er et litet Folk, vi har ikke Raad til at gjøre os mindre, end vi er».

«Alle tråder løper sammen hos fru Qvam»

Fredrikke Marie Qvam var den store administratoren bak kvinneorganisasjonene. Hun var Norske Kvinners Sanitetsforenings første leder, og ble værende i vervet i 37 år. I 1898 ble hun i tillegg valgt til leder for Landskvinnestemmeretsforeningen, og året etter for Kvindesagsforeningen. For å bygge opp organisasjonene holdt hun mange foredrag og brukte de kontaktene hun hadde fra andre organisasjoner. Det var i stor grad de samme personene som var medlem i disse kvinneorganisasjonene.

Fredrikke Marie utøvde stor autoritet og lite ble overlatt til de andre styremedlemmene. Hovedgrunnen til at hun kunne lede med så stor autoritet, var nok at det var få kvinner som på dette tidspunktet hadde så stor organisasjonserfaring. Hennes sterke stilling i organisasjonen ble kritisert av nestlederen fordi hun passet så godt på ”formandsmyndigheten”. «Alle tråder løper sammen hos fru Qvam», ble det sagt. Selv da hun bodde i Stockholm fungerte hun som leder per brev. Dersom noen kritiserte lederstilen hennes, truet hun med å gå av. Drivkraften bak hennes engasjement for helseopplysning gjennom NKS var trolig egne sorger. Hun hadde mistet to små barn og sønnen hennes døde av tuberkulose da han var 20 år. Hun skal ha uttalt at «jeg vil gjøre mitt for at andre mødre ikke skal oppleve det jeg har opplevd».

Fredrikke Marie var aktiv i styret for Norsk Kvindesagsforening helt fra 1885. I 1896 startet hun Norske kvinners sanitetsforening, i 1898 stiftet hun, sammen med Gina Krog, Landskvinnestemmeretsforeningen. I Norske kvinners nasjonalråd var Fredrikke Marie aktiv helt fra starten i 1904.

I 1911 fikk hun kong Haakons VIIs fortjenestemedalje i gull og i 1915 ble hun ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for allmennyttig virksomhet.

Åse Camilla Skaarer

.