Johan Christian Heuch

Johan Christian Heuch (1838-1904) var biskop i Kristiansand i 15 år. Han var kjent som en slagferdig og stridslysten debattant, en populær predikant og en frodig og frittalende biskop. Biskopen var en innbitt motstander av kvinnefrigjøring, målsak og avholdssak.
Fotograf: L. Forbech (Christiania) / Nasjonalbiblioteket.

Johan Christian Heuch (1838-1904)

Biskop J. C. Heuch var kanskje den som gikk kraftigst til angrep på kvinnestemmeretten. Men med tiden modererte han sine synspunkter om kvinnens stilling i det offentlige liv – og skiftet mening i spørsmålet om kvinners stemmerett.

Johan Christian Heuch ble født 23. mars 1838 i Kragerø i Telemark. Heuch-slekten var blant de rikeste og mest fornemme familiene i trakten. Faren, grosserer Johan Christian Heuch d. e., døde da sønnen bare var fire år, og gutten vokste opp hos sin mor, Christine Bonnevie.

I 1852 flyttet Johan Christian til Christiania for å gå på Nissens latinskole. Etter artium i 1856 begynte han å studere teologi. I 1865 ble han ordinert til prest.

Heuch jobbet flere år som prest i Christiania, blant annet ved Christiania kommunale sykehus, arbeidsanstalt og fattigstuer, og senere som sogneprest i Uranienborg menighet. Som sogneprest ble han den mest populære forkynneren i hovedstaden, og folk måtte være tidlig ute om de ville finne en ledig sitteplass under hans gudstjenester. Imidlertid møtte de teologiske argumentene hans sterk kritikk, blant annet av Arne Garborg. Garborg mente at Heuch hadde et alt for positivt syn på det å være autoritetstro – etter Garborgs mening var en tro som kun bygger på andres autoritet, verre enn vantro.

I 1889 ble Heuch utnevnt til biskop i Kristiansand. Han hadde også politiske verv. Fra 1884 var han medlem av Høyres sentralstyre, og han satt som varamann på Stortinget 1883-91. Heuch var svært konservativ både i teologien og i politikken. I sin samtid var han kjent som en innbitt motstander av parlamentarisme, målsak, avholdssak – og ikke minst: kvinnesak.

Politikk skadelig for kvinner

Da spørsmålet om kvinners stemmerett ble tatt opp i Stortinget, var biskop Heuch blant de sterkeste motstanderne. Under stortingsdebatten i 1890 uttalte biskopen at en kvinne som opptrådte offentlig forbrøt seg mot sin natur, og han pekte også på at en offentlig kvinne var det samme som en prostituert. «Enhver kvinnes deltagelse i det offentlige liv, og da navnlig hennes deltagelse i det politiske liv, er signalet så langt fra til hennes frigjøring at det tvert imot er signalet til hennes fornedrelse, til hjemmets forstyrrelse, familielivets følgende oppløsning og et derav uunngåelig følgende sedelighetens forfall,»[1] uttalte han under debatten.

Heuchs uttalelser om at kvinner som fikk stemmerett ville bli til neutra (en slags intetkjønn), var en mye brukt argumentasjon fra andre land. Tanken om et tredje kjønn som verken var mann eller kvinne, var en type argumentasjon som blant annet svenske og engelske kvinner ble møtt med i stemmerettskampen. Heuch henviste bl.a. til amerikanske leger som hadde funnet ut at det etter noen generasjoner med stemmerett fantes en steril kvinnetype. Dette var imidlertid ikke en særlig utbredt argumentasjon her til lands.

Han henviste også til den hellige skrift i sitt innlegg, hvor han mente det sto at kvinner skulle være unntatt fra livet i offentligheten. Hvis kvinner ble sluppet inn som aktører i det politiske liv, ville det bli enda mer ustabilt enn det allerede var. «Hvis man tenker seg et samfunn styrt av kvinner, vil det være et samfunn, som beveger seg uavlatelig i de voldsomste sjøer,»[2] hevdet Heuch.

Snudde i stemmerettssaken

Johan Christian Heuch ble aldri noen kvinnesaksforkjemper, og han forandret på ingen måte syn på hva som var den ideelle arbeidsfordelingen mellom kjønnene. Men han endret etter hvert sitt standpunkt når det gjaldt kvinnens deltagelse i det offentlige liv, også i spørsmålet om stemmerett. Dette gjorde han til dels av taktiske grunner. Etter at kvinnene hadde fått inntektsbegrenset kommunal stemmerett i 1901, mente han at det var galt av misjonen og kirken å nekte de troende, borgerlige kvinnene i å utøve sin stemmerett på borgerlig side, «og la vantroen stemme alene». [3]

I 1903 var han også blant dem som stemte for å gi kvinner stemmerett og valgbarhet i Misjonsselskapet. På dette området gikk han lenger enn mange andre, i og med at han kunne tenke seg å slippe kvinner helt inn i hovedstyrene.

Biskop Heuch hadde etter hvert fått øynene opp for kvinnenes omfattende religiøse engasjement. Han så på kvinnene som allierte i kampen mot den moderne vantroen, både på borgerlig side i politikken og i kirken. Men et sted gikk grensen for biskopen: Han fastholdt sin absolutte motstand mot at kvinner skulle ha «lærestillinger i menigheter», for dette mente han ville bryte med Bibelens ord. Forkynnelse i kjønnsblandete forsamlinger måtte være forbeholdt menn, hevdet han.

Johan Christian Heuch mottok mange ordener og hedersbevisninger. I 1889 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, i 1896 ble han forfremmet til kommandør av 1. klasse. I tillegg mottok han storkors av den svenske Nordstjärneorden. Heuch døde i 1904.


Kilder

Arkivverket. [2013]. Biskop Heuchs syn.
Hentet fra: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kristiansand/Nettutstillinger/Kvinners-stemmerett/Debatt/Biskop-Heuch

Elstad, E. (2004). Kvinnelege prestar i Noreg: Eit historisk riss. Hentet fra: http://www.berg.no/cparticle174143-26522.html

Haanes, V. L. (2009). J C Heuch: utdypning. I Norsk biografisk leksikon. Hentet fra http://nbl.snl.no/J_C_Heuch/utdypning

Nordseth, K. (2007). “La os bryte over tvert med vor stumhet!”: Kvinners vei til myndighet i de kristelige organisasjonene 1842-1912. Oslo: Det teologiske Menighetsfakultetet.

Stortinget. (1963). Utsnitt av lovforslag, komité-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner.
Hentet fra: http://www.stortinget.no/Global/pdf/Diverse/Stemmerett for kvinner_hefte_1963_III.pdf?epslanguage=no

Stortinget. (2013). Kildesamling stemmerettskampen 1890 til 1913. Hentet fra: http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historisk-dokumentasjon/Stemmerett-for-kvinner---Grunnloven--50/890191/



Noter

[1] «Enhver Kvindes Deltagelse i det offentlige Liv, og da navnlig hendes Deltagelse i det politiske Liv, er Signalet, så langt fra til hendes Frigjørelse, at de tvertimod er Signalet til hendes Fornedrelse, til Hjemmets Forstyrrelse, Familielivets sukcessive Opløsning og et deraf uundgåelig følgende Sædernes Forfald».

[2] «Hvis man tænker sig et Samfund, styret af Kvinder, vil det være et Samfund, som bevæger sig uafladelig i de voldsomste Søer.»

[3] «lade Vantro stemme alene.» (Nordseth 2007, s. 325).