Ole Anton Qvam (1834-1904)

Ole Anton Qvam
Ole Anton Qvam. Foto: Stortinget.

Ole Anton Qvam tilhørte den mest radikale delen av Venstre. Han var gift med kvinnesakskvinnen Frederikke Marie Qvam, og var en sterk tilhenger av allmenn stemmerett.

Ole Anton Qvam ble født høsten 1834 på Bolsøy (nå Molde) i Møre og Romsdal. Han var sønn av gårdbruker Ole Larsen Qvam og Johanne Pedersdatter Ryen, og vokste opp på gården Mek i Romsdalen. (Ole) Anton var nest yngst av sju søsken. Faren hans døde da han var ti år gammel, og moren da han var femten. Han gikk på borgerskolen i Molde og tok examen artium i Kristiania i 1853. Etter artium måtte han arbeide for å tjene penger til videre studier.

I 1857, da Anton Qvam var 23 år, fikk han jobb som huslærer på gården By i Steinkjer. Ikke lenge etter ble han hemmelig kjæreste med den eldste av de to elevene sine, den 14 år gamle Fredrikke Marie Gram. De to lovet hverandre evig kjærlighet, og forholdet fortsatte i skjul også etter at han reiste til Kristiania i 1860 for å studere jus.

I 1862 ble Anton Qvam ferdig med jusstudiene i hovedstaden. Omsider var han et godt nok parti for datteren på By gård, og forlovelsen ble offentliggjort i 1863. Samme året kjøpte han, med noe økonomisk hjelp fra Fredrikkes gudmor, Gjævran gård i Egge.

Våren 1865 giftet Anton og Fredrikke seg. De første åtte årene av ekteskapet bodde ekteparet i hennes barndomshjem på By og hjalp Fredrikke Qvams mor, som var enke, med driften av gården. Anton Qvam jobbet samtidig som overrettssakfører i Steinkjer og fikk bevilgning som høyesterettsadvokat i 1867. Han engasjerte seg i lokalpolitikken for partiet Venstre og oppnådde etter hvert å bli valgt som ordfører for herredsstyret i Stord, 1868–1869. Han var med på å grunnlegge Sparbu og Egge sparebank i 1872, og engasjerte seg i lokal dampskipstrafikk.

Fikk stemmerett sent

I 1873 flyttet ekteparet Qvam til Gjævran. Som gårdeier hadde Anton Qvam fått stemmerett og var valgbar til Stortinget. Han var politisk engasjert og ble valgt som representant for de radikale venstrefolkene i Nordre Trondhjems Amt samme år.

Etter nyttår 1874 reiste han til Kristiania for å være stortingsmann. I tiden som fulgte gjorde den politiske karrieren hans at ektefellene levde store deler av året i hver sin by. Når det var praktisk mulig, pendlet familien mellom Gjævran og Kristiania for å få mer tid sammen.

Når Anton Qvam var hjemme, diskuterte han politiske spørsmål med sin kone. Hun var en klok og dyktig støttespiller. Han stolte etter hvert så mye på konas dømmekraft, at han lovet henne å ikke publisere noe politisk innlegg i avisene uten at hun hadde godkjent det først. Den ene gangen han brøt løftet sitt og skrev et anonymt innlegg uten hennes kjennskap på forhånd, fikk han også gjennomgå hardt per brev da hun til slutt fikk vite om det.

Anton Qvam støttet også Fredrikke Qvam i hennes økende politiske engasjement for kvinnesaken, og fremmet hennes synspunkter i offentlige fora. I likhet med henne var han sterkt engasjert i kvinnesaken og ønsket stemmerett for kvinner. Selv hadde han opplevd å stå uten stemmerett før han ble gårdeier som 31-åring og da endelig oppfylte Grunnlovens krav til eiendom eller inntekt.

Kjempet for kvinnesaken

Ifølge hans kone var Anton Qvam den første som offentlig reiste kravet om stemmerett for kvinner. Dette skjedde på et politisk møte i Steinkjer i 1869.

Ekteparet Qvam var begge medlemmer i Norsk Kvinnesaksforening fra 1884. Anton Qvam var en av ca. ti venstrestortingmenn som var medlemmer fra starten. Også datteren Louise Qvam var aktiv i kvinnebevegelsen.

Anton Qvam var med på å fremme det første stortingsforslaget om stemmerett for kvinner i 1886. Da forslaget omsider ble tatt opp til debatt i 1890, forkynte han fra Stortingets talerstol: «Vi er et lite folk, vi har ikke råd til å gjøre oss mindre enn vi er»[1].

Han stilte forslag i Stortinget om at kvinner skulle få beholde sin juridiske myndighet hvis de giftet seg, og om at ektefeller skulle ha særeie, slik at kvinnene kunne fortsette å råde over egen eiendom i ekteskapet.

Qvam var også engasjert i norskdomsbevegelsen og målsaken. Han var formann i protokollkomiteen i 1877–1879, justiskomiteen 1880–1888. I tingperioden mellom 1882 og 1885 var han president i Lagtinget og fra 1886 til1888 president i Odelstinget.

Anton Qvam var leder av Norges Venstreforening fra 1884–1889 og fra 1894–1896. Han ble utnevnt til justisminister både i Johannes Steens første regjering 1891–1903 og i Steens andre regjering, 1898–1902. Toppen av sin politiske karriere nådde han i 1902 da han ble norsk statsminister i Stockholm.

Ole Anton Qvam døde sommeren 1904.


Kilder

Gamme, A. (2001). «Mandsstemmer har vi saa evigt nok af fra før»: perspektiver på stemmerettsdebatt for kvinner i Norge 1898–1913. Oslo: Universitetet i Oslo. Også tilgjengelig på internett: http://www3.hf.uio.no/1905/publikasjon/Gamme-hoved.pdf

Folkvord, M. (2013). Fredrikke Marie Qvam: Rabaldermenneske og strateg. Oslo: Samlaget.

Kirkhusmo, A. (2009). Anton Qvam. I: Store norske leksikon. Hentet fra http://nbl.snl.no/Anton_Qvam/utdypning


Videre lesning

Les mer om Ole Anton Qvam hos regjeringen.no.

Les noen av Qvams taler hos Virksomme Ord.



[1] «Vi er et litet Folk, vi har ikke Raad til at gjøre os mindre, end vi er».