Ole Anton Qvam (1834-1904)

Ole Anton Qvam ble født i 1834, og det var først etter at han som 31-åring giftet seg med Fredrikke Marie Qvam og kjøpte gården Gjævran, fikk stemmerett. Da begynte også hans politiske karriere, og han hadde en sterk og interessert Fredrikke som solid støttespiller. Ole Anton Qvam var sterk tilhenger av allmenn stemmerett. Han var utdannet jurist, og ble senere amtmann, stortingsmann og statsminister i Stockholm 1902-03. Han tilhørte den mest radikale delen av Venstre. Han var Formann i skattekomiteen i 1882, justiskomiteen 1880-88 og justiskomiteen 1882. Han ble med i Johannes Steens første regjering fra 1891-1903, og ble justisminister i Steens 2. ministerium årene 1898-1903.

Sammen med Viggo Ullmann, la Ole Anton Qvam i 1884 fram stemmerettsforslaget i Stortinget om alminnelig statsborgerlig og kommunal stemmerett for begge kjønn.. I 1986 fikk han med seg 7 andre venstremenn på dette radikale forslaget, og reaksjonene kom det ikke overraskende frem reaksjoner fra bl.a. konservative kvinner. Dette ble også debattert i Nylænde. Flere konservative høyrekvinner var ikke tilhengere av Ole Anton Qvams stemmerettsforslag. En ”konservativ kvinne” mente i et debattinnlegg i Nylænde at de fleste konservative «[…] vil anse det som en ulykke for landet, om det foreliggende forslag går gjennom.»

Ole Anton Qvam mente det at fantes både menn og kvinner som var like mye eller like lite interessert i politikk, men at denne interessen ikke var mindre hos arbeiderklassekvinner enn hos overklassekvinner. «Erfaring viser, at den almene Interesse i alle Tilfælde først kommer, naar Adgangen til at udøve Stemmeret er aabnet», uttalte han.

Ole Anton Qvam døde sommeren 1904.

Tekst: Tone Mesna Andersen