|
|
TEMA
Bakgrunn •
Startskudd •
Ilddåp •
Splittelse •
Delseier •
Vendepunkt •
Endelig •
Videre •
Personene •
Verden
|
||
|
Ragna Nielsen (1845-1924) Ragna Nielsen var kvinnesakskvinne, pedagog og søster av Viggo Ullmann. Hun begynte som lærer allerede i 15-årsalderen, og i 1885 opprettet hun sin egen skole – Fru Nielsens Latin- og Realskole i Kristiania. Det var landets første skole med fellesundervisning av gutter og jenter Ragna Nielsen var tidlig ute med sin skole. På denne tiden ble det ansett som intet mindre enn uhørt at en kvinne skulle lede en skole med mannlige elever. Hennes omdømme ble ikke så mye bedre av at hun ansatte lærerinner til å undervise helt fram til artium. Kvinnelige lærere var ellers henvist til å undervise i de lavere alderstrinn. Fru Nielsens skole ble likevel etter hvert en meget ansett skole. Den opphørte i 1927. Ragna Nielsen deltok i stiftelsen av Norsk Kvindesagsforening. Hun overtok formannsvervet i 1890 etter Anna Bugge og var i mange år leder i foreningen. Under hennes ledelse arbeidet kvinnesaksforeningen blant annet med sedelighetssaken og bedring av kvinners rettssikkerhet. Ragna Nielsen var også blant stifterne av Kvindestemmeretsforeningen, og satt som styremedlem fra 1903 til 1913. Hun var konservativ i sin politiske linje og var den som markerte seg sterkest mot alminnelig stemmerett for kvinner. Ved splittelsen av stemmerettsbevegelsen på slutten av 1890-årene, ble hun værende i den mer moderate Kvindestemmeretsforeningen, mens den mer radikale Gina Krog fikk med seg blant andre Fredrikke Qvam i en ny forening, Landskvinnestemmerettsforeningen. Ragna Nielsen var med på å starte Hjemmenes Vel ved århundreskiftet, og i 1906 var hun en av de første seks kvinner som ble valgt inn i Kristiania Bystyre. I tillegg la hun ned et betydelig arbeid i Riksmålsforeningen. Hun var med på å starte bladet Norske Kvinder i 1921, og opptrådte ofte som foredragsholder. |
|||