Randi Marie Blehr (1851-1928)

Randi Blehr ledet Norsk kvinnesaksforening gjennom en årrekke og var en sentral forkjemper for kvinners stemmerett.

Randi Blehr

Randi Marie Blehr.
Foto: Selma Jacobsson (Stockholm) / Nasjonalbiblioteket.

Randi Marie Blehr (født Nilsen) vokste opp i Bergen. Hun var gift med stortingsmannen Otto Albert Blehr. Randi Blehr var med fra starten i arbeidet med å etablere en organisert kvinnebevegelse i Norge. Hun ble innvotert i diskusjonsklubben Skuld kort tid etter stiftelsen 1883, og kunne rose seg med at hun var første «gifte kone» som fikk være med. I 1884 var hun med som en av stifterne av Norsk Kvinnesaksforening (NKF).

Blehr satt som leder i foreningen i to perioder, fra 1895 til 1899 og fra 1903 til 1922. Hun var også styremedlem 1894-95 og 1899-1900.

Som leder for NKF sto hun for det hun i et foredrag kalte «den praktiske linje». Hun kjempet for konkrete, praktiske tiltak som kunne bedre kvinners økonomiske og sosiale kår. Spesielt var hun opptatt av å bedre situasjonen for kvinner i arbeiderklassen og den lavere middelklasse, og husmødrene. Hovedtanken hennes var at husarbeidet skulle profesjonaliseres gjennom utdanning. Hun hevdet at når husarbeidet ble et yrke, ikke et kall, ville aktelsen for kvinnene som utførte arbeidet stige.

1898 sendte Blehr en søknad til Stortinget om økonomisk støtte til Norsk Kvindesagsforenings Fagskole i huslig økonomi. Skolen ble beskrevet som «en nationalskole for kogning, huslig økonomi og andre kvindelige arbeidsgrene». Hensikten var å gi fagutdanning til kvinner i «alle klasser», som husmødre, husholdersker, tjenestepiker og syersker. NKF ble innvilget statsstøtte og skolen ble startet opp året etter, det vil si i 1899.

For likelønn

Ikke alle var enige i «den praktiske linjen» til Blehr og NKF. For eksempel var den tidligere formannen Ragna Nielsen sterkt imot den. Nielsen sa at NKF ikke var stiftet for å utdanne syersker og kokker: «Der har aldrig nogen negtet kvinder at sy og koge,» slo hun fast.

Randi Blehr jobbet også for å bedre arbeidsforholdene til kvinnelige arbeidere. Hun fikk Statistisk sentralbyrå til å utarbeide oversikter over kvinnelige arbeideres lønns- og arbeidsvilkår. Under hennes ledelse arbeidet NKF for å beholde likelønn for kvinnelige funksjonærer i telegraf-, telefon- og postetaten. Foreningen jobbet også for at kvinner skulle få adgang til statens embeter og for at barn født utenfor ekteskap skulle få navn- og arverett etter faren.

Randi Blehr var en sentral forkjemper for kvinnestemmeretten, og var med på å stifte Kvinnestemmerettsforeningen i desember 1885. Hun var også en av initiativtakerne til Norske Kvinners Sanitetsforening, som ble stiftet i 1896.

I 1899 opprettet hun den første norske billedvevskolen i Lærdal i Sogn og Fjordane, sammen med Frida Hansen.

I tillegg var hun sterkt engasjert i fredssaken, hvor hun la ned et stort arbeide. 1903 ble hun valgt til leder av Norske Kvinners Fredsforbund. I 1906 arrangerte hun feiringen av nobelprisvinneren Bertha von Suttner.

Randi Blehr fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1921, på sin 70-årsdag.

Hun døde den 13. juni 1928.


Kilder

Agerholt, A. C. (1973). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal.
Moksnes, A.(2009). Randi Blehr. I Store norske leksikon. Hentet 25. juni 2013 fra: