Viggo Ullmann
Viggo Ullmann. Foto: Stortinget.

Viggo Ullmann (1848-1910)

Viggo Ullmann var med på å fremme det første forslaget om stemmerett for kvinner på Stortinget i 1886. Ullmann mente at motstanden mot kvinners politiske rettigheter bunnet i at de som satt med makten, fryktet å miste den.

Viggo Ullmann ble født i Christiania i 1848. Etter at foreldrene ble separert i 1854, vokste han opp hos sin mor, forfatterinnen Vilhelmine Ullmann (født Dunker). Han var yngre bror av kvinnesakskvinnen og pedagogen Ragna Nielsen.

Ullmann jobbet mesteparten av sitt liv som lærer og bestyrer ved en rekke folkehøyskoler. I 1873 opprettet han en egen folkehøyskole, som han kalte Vigmarken. Denne ledet han til 1879. Senere drev han noen år folkehøyskole på ulike steder i Telemark. Fra 1884 til 1902 ledet han den faste folkehøyskolen på Utgarden i Seljord.

Viggo Ullmann var også en profilert venstrepolitiker. I 1880-årene markerte han seg som en av Venstres store folketalere. Han var fast stortingsrepresentant 1886-1900, og stortingspresident i periodene 1892-1894 og 1898-1900. To ganger var han formann i Norges Venstreforening. I tillegg var han formann i Stortingets Fredsforening. Ullmanns radikale politiske linje sprang ut av en religiøs og idealistisk overbevisning som var inspirert av den danske dikterpresten Grundtvig. Ullmann var også engasjert i målsaken og satt som formann i Det Norske Samlaget 1891-1894.

Viktig støttespiller

Viggo Ullmann var en svært viktig støttespiller for den tidlige kvinnesaksbevegelsen og særlig for stemmerettsaken Det var til ham Gina Krog henvendte seg som leder av den nyopprettede Kvinnestemmerettsforeningen i 1885. De trengte en talsmann på Stortinget som kunne hjelpe dem å kjempe for kvinners stemmerett. Viggo Ullmann fremmet, sammen med en gruppe andre venstremenn, det aller første forslaget om stemmerett for kvinner i 1886. «Frøken Krogs Grundlovsforslag» som Hagbard Berner ironisk kalte det i kampens hete da forslaget omsider ble tatt opp til debatt på Stortinget i 1890.

I stortingsdebatten som fulgte forsvarte Ullmann stemmerettsaken mot både religiøse og darwinistiske argumenter. Som de fleste av 1800-tallets politikere, var Ullmann selv kristen. Men han sto for en frilynt kristendom, og lot seg ikke overbevise av motstandernes religiøse argumenter mot å gi kvinner stemmerett.

Viggo Ullmanns kone, Vilhelmine Ullmann (født Eriksen), var også aktiv i kvinnesaken og engasjerte seg i streiken til fyrstikkarbeiderskene høsten 1889. Hun holdt blant annet talen da fanen til Fyrstikkpakkerskenes Fagforening ble avduket 16. mai 1890.

Selv engasjerte Ullmann seg også sterkt for arbeidernes rettigheter og for innføring av sosialtrygder. Han var etter hvert skuffet over Venstres innstilling i sosiale spørsmål, og i 1904 meldte han seg ut av partiet. Året før ble han utnevnt til amtmann i Bratsberg amt. Dette embetet beholdt han til sin død i 1910.

«Min bror Viggo var ikke fuldt saa imponerende i det daglige liv som min mors bror, advokat Dunker. Men han hadde det samme reserverte, indesluttede væsen, noget som trykket omgivelserne og gjorde at hans egne, uagtet vi alle holdt meget av ham, hadde vanskelig for at tale frit og fortrolig i hans nærværelse.» Ragna Nielsen om sin bror Viggo Ullmann etter hans død i 1910.

Kilder

Agerholt, A. C. (1973). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal.
Kirkhusmo, A. (2009). Viggo Ullmann. I Store norske leksikon. Hentet fra

Lesetips

Les mer om Viggo Ullman hos
Les noen av Viggo Ullmanns taler hos