Viggo Ullmann
Viggo Ullmann. Foto: Stortinget.

Viggo Ullmann (1848-1910)

Viggo Ullmann var skolemann og venstrepolitiker, og bror av Ragna Nielsen. Han var stortingsrepresentant 1885-1900, og stortingspresident 1892-94, 1897 og 1898-1900. Hans politiske linje var bestemt av en religiøs og idealistisk motivert radikal sosialpolitikk. To ganger var han formann i Norges venstreforening og dessuten formann i Det Norske Samlaget og i Stortingets Fredsforening.

Etter at Gina Krog hadde forlatt Norsk Kvindesagsforening etter uenigheten med Hagbard E. Berner om taktikken i stemmerettsarbeidet, og opprettet Kvindestemmeretsforeningen, henvendte hun seg til Viggo Ullmann. Det var nødvendig å ha en talsmann på Stortinget i arbeidet for kvinners stemmerett. Viggo Ullmann var mannen som fremmet forslaget til grunnlovsendring for stemmerett for kvinner, i 1886. ”Frøken Krogs Grundlovsforslag” som H. E. Berner ironisk kalte det i kampens hete.

Viggo Ullmanns kone, Vilhelmine, var også aktiv i kvinnesaken og engasjerte seg i streiken til fyrstikkarbeiderskene høsten 1889. Hun holdt blant annet talen da fanen til Fyrstikkpakkerskenes Fagforening ble avduket 16. mai 1890.