To stemmerettsforeninger

I kvinnestemmerettsspørsmålet ble det etter hvert strid om taktikken videre, etter som nederlagene i Stortinget kom. Kvindestemmeretsforeningen opplevde å bli splittet i spørsmålet om allmenn stemmerett for kvinner.

De stadige nederlagene i Stortinget bidro til at det etter hvert utviklet seg ulike meninger om hva som var en fornuftig taktikk i det videre stemmerettsarbeidet. Skulle man først gå inn for kommunal stemmerett som et første skritt på veien – eller, slik Gina Krog sto urokkelig fast på, fortsette den kompromissløse kampen om stemmerett på samme vilkår som menn?

På et møte i februar 1897 ble det bestemt etter forslag fra Anna Rogstad at man skulle gå inn for en ny strategi, og komme med forslag til Stortinget om kommunal stemmerett for kvinner. Forslaget gikk ut på at så lenge man ikke oppnådde full stemmerett for kvinner på samme betingelser som menn, fikk man nøye seg med noe mindre. 

Dette var å bryte med gamle prinsipper, mente Gina Krog – og gikk av som formann i protest. Ikke minst, mente hun, ga forslaget en flau smak med tanke på at foreningen året før hadde sendt inn forslag om stemmerett på samme betingelser som menn.

En rekke medlemmer gikk ut av Kvindestemmeretsforeningen sammen med Gina Krog, og dannet Landskvindestemmeretsforeningen med Fredrikke Marie Qvam som leder. Stemmerettsspørsmålet fikk fornyet aktualitet som følge av splittelsen og både Kvindestemmeretsforeningen og den nye Landskvindestemmeretsforeningen opplevde fornyet interesse for sitt arbeide. Medlemstallet økte, og den nye foreningen vokste til en stor, landsomfattende organisasjon – slik navnet tilsa.

Teksten er en forkortet utgave av teksten «Splittelse» av Åse Camilla Skaarer. Les hele teksten her.