Kvinnebevegelsen – ikke bare et byfenomen

Tekst: Åse Camilla Skaarer

Det er lett å sitte igjen med inntrykket at kvinnebevegelsen bare var et byfenomen. Det skyldtes nok at de første og fremste kvinnesakspionerene ble så godt som alle sammen rekruttert fra de øvre sosiale lagene av befolkningen – og disse befant seg som regel i de større byene, blant borgerskapet. I den grad man kan snakke om en tidlig bygdefeminisme, løper den gjerne sammen med norskdomsmiljøet og motkulturbevegelsen.

Synnøve Aarflot fra Volda gikk på Bruuns folkehøgskule i Gausdal vinteren 1879-80. Noe senere giftet hun seg med læreren Per Riste, og de to startet opp landsmålavisa «Vestmannen» (1887) sammen med bondestudenten Rasmus Steinsvik. Steinsvik var en ivrig forkjemper for å utvide stemmeretten, og han skrev glødende innlegg i avisa. Men han glemte å ta med kvinnene i sitt krav om stemmerett. Da fikk han skarpt tilsvar fra Synnøve Riste. Hun satte dessuten saken i en større sammenheng:

«Eg tenkjer den tidi maa koma no, daa me ikkje ser paa gjenta berre som ei «gjøledokke» som ikkje duger til annat enn aa sulla i svevn ein skrikande unge og koka skapeleg graut. Skal kvinna verta det ho skal, lyt ho upplærast ikkje berre til aa skyna mannen sine tankar og interesser – endaa det med vilde vera eit bra framstig – men ho skal liva sitt eiget tankeliv og hava eit sjølvstendugt, fritt syn paa livets spursmaal, med eit ord: Trælemerket skal sopast vekk fraa panna hennar ogso paa dette umraadet.»

Vinje Kvenderøysterettslag

Norskdomsmiljøet var også opphavet til Vinje Kvenderøysterettslag. Kvinnetidsskriftet ”Nylænde” forteller hvordan det gikk til. Vinteren 1899 skulle det holdes folkeavstemming i Vinje hovedkirke om å innføre salmene til Blix. Mange kvinner hadde møtt fram og ville være med, men alt ved inngangsdøra opplevde de å bli bryskt avvist.

«Der sto me, som me var slegne paa munnen alle saman… Ei gjente vart send avstad etter eit ark papir og ein blyant, og medan presten stræva med å skilja ”husfedrene” sine fraa dei andre menn…so skunda kvinnurne seg og skreiv namni sine paa lista, og daa mennerne var ferduge med avrøystingi, var ”Vinje kvindestemmeretsforening” skipa.»