Startskudd

Da Gina Krog krevde samme rett for kvinner og menn, ble det splittelse blant kvinnesaksforkjemperne

I 1884 ble Norsk Kvindesagsforening stiftet. Men på tross av at spørsmålet om stemmerett for kvinner var et av de mest aktuelle temaene i kvinnebevegelsen internasjonalt, var foreningen forsiktige med å fremme stemmerettskravet. De satset i stedet på å arbeide for å få kvinner som medlemmer i skole- og fattigstyrer og for kommunal stemmerett for kvinner. Den første lederen i foreningen, Hagbart Berner, mente det var viktig å gå forsiktig fram i dette spørsmålet.

Men ikke alle støttet Berners moderate linje. Den 27. november 1885 talte Gina Krog om kvinnestemmeretten i Kvinnesaksforeningen. Dette var foreningens første åpne møtet der både menn og kvinner som ikke var medlemmer hadde adgang til møtet.

I fordraget la Krog fram det programmet hun ble stående ved gjennom hele stemmerettskampen. Hun krevde at alle kvinner som oppfylte betingelsene som var satt i grunnlovens paragraf 50 for stemmeberettigelse, skulle ha anledning til å stemme. 

Samme rett måtte gjelde for begge kjønn og derfor måtte man også arbeide både for kommunal og statsborgelig stemmerett samtidig. Hennes konklusjon var at foreningen straks måtte få innsendt et forslag om stemmerett for kvinner til Stortinget.

Selv om det i realiteten ikke var mange kvinner som ville ha fått stemmerett med de kravene som på den tiden fantes til inntekt og formue i grunnloven, vakte Krogs forslag forferdelse og protest blant mange av tilhørerne på møtet. Og da forslaget fra Krog ble debattert i etterkant i foreningen, oppsummerte Hagbert Berner (som nå var avgått som formann) hennes standpunkt som alt for radikalt. Han mente det ville være umulig å få oppslutning for denne saken i Stortinget og at det dessuten fantes viktigere ting for kvinnesaken å gripe fatt i.

Men voteringen på møtet gikk Berner i mot, og foreningen vedtok å sende et forslag om stemmerett for kvinner til Stortinget. I etterkant gikk debatten i Dagbladet. Der bebreidet Berner kvinnene at de ville ta «syvmilsstøvler paa» og gjøre «et storpolitisk Sving» og uttalte at de ennå ikke var modne for politisk stemmerett. Denne uenigheten rundt strategien i stemmerettskampen, om man skulle kreve like rettigheter med en gang, eller ta veien mot stemmerett trinnvis, fulgte kvinnebevegelsen fram mot århundreskiftet.

Til tross for at Kvinnesaksforeningen vedtok Krogs forslag, var ikke alle medlemmene fornøyde. Derfor valgte flere kvinner, med Gina Krog i spissen, å danne Kvindestemmeretsforeningen. De tok kontakt med stortingsrepresentanten Viggo Ullmann fra Venstre som lovet å fremme foreningens forslag for Stortinget. Under en konferanse mellom Ullmann og Kvindestemmeretsforeningen ble man enige om å skyte inn ordene «mann» og «kvinne» til «borger» i paragrafen om stemmeretten.

I 1886 la Ullmann, sammen stortingsrepresentant Ole Anton Qwam, fram det første forslaget om stemmerett for kvinner for Stortinget.

Først i 1890 ble forslag om stemmerett for kvinner behandlet på Stortinget. Les om debatten i Ilddåp