TEMA

BakgrunnStartskuddIlddåpSplittelseDelseierVendepunktEndeligViderePersoneneVerden
 
 

Underskriftsaksjon i 1905

Kvinnenes underskriftsaksjon til støtte for unionsoppløsningen med Sverige ble et vendepunkt i kampen for stemmerett.

Stortingets vedtak om å oppløse unionen med Sverige 7. juni 1905 førte til sterke reaksjoner i Sverige. Svenskene stilte derfor krav om at det skulle holdes en folkeavstemning i Norge om unionsbruddet. Denne folkeavstemningen ble lagt til 13. august og en enorm mobilisering ble satt i gang for å få folk til å stemme for unionsoppløsning.

Likevel gikk ikke Stortinget inn for at kvinner skulle få stemmerett i unionsspørsmålet.

Da det ble klart at kvinnene ikke fikk delta i folkeavstemningen, satte flere ledende kvinner i kvinnebevegelsen, med Fredrikke Marie Qvam og Gina Krog i spissen, i gang en underskriftsaksjon til støtte for unionsoppløsningen. Aksjonen skulle synliggjøre kvinners forhold til de nasjonale spørsmål og vise at kvinner også var klar for å dele det ansvar som 7. juni-beslutningen medførte.

Aksjonen var imponerende gjennomført og innebar et enormt arbeid for de involverte kvinnene, som ikke hadde noe organisert apparat eller manntallslister å gå ut fra. Til tross for dette kunne de overrekke hele 279 878 [1] underskrifter til støtte for unionsoppløsningen, til Stortingets president 22. august.

I ettertid ble aksjonen brukt for å legitimere kravet om stemmerett for kvinner. Den største stemmerettsorganisasjonen hevdet at underskriftaksjonen hadde vist at kvinner var like patriotiske og verdige borgere som menn, og at det derfor ikke representerte noen fare å gi kvinner stemmerett.

Aksjonen ble nevnt da Stortinget innvilget stemmerett for kvinner i 1913.

Kilde: Nasjonalbibliotekes temaside «Folkeavstemningene i 1905». Les mer hos Nasjonalbiblioteket

[1] Det nøyaktige antallet underskrifter er beheftet med usikkerhet. Kilde for dette tallet er: Kjølseth, Marie 1914: «Kvindestemmeretten» I: Norske kvinder, en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundreaaret 1814-1914. Marie Høgh og Fredrikke Mørck, (red). Kristianis: Berg og Høghs forlag.

Aslaug Moksnes opererer i boken «Likestilling eller særstilling? : Norsk kvinnesaksforening 1884-1913» med 278 298 underskrifter.



 
   
KILDEN Hundreårsmarkeringen