Følgende tekst er hentet fra hovedoppgaven «Mandstemmer har vi saa evigt nok af fra før». Perspektiver på stemmerettsdebatt for kvinner i Norge i perioden 1898 - 1913, side 12-13. Teksten er forkortet noe. Hovedoppgaven kan lastes ned på Universitetet i Oslo.


Internasjonale stemmerettsbevegelser

International Council of Women ble grunnlagt i USA i 1888. Forbundet kom i gang etter Susan B.Anthony idé og på May Wright Sewall's initiativ. Det var ikke en organisasjon som arbeidet direkte for stemmerett for kvinner, men den fikk stor betydning internasjonalt og i Norge som organisasjon for kvinners rettigheter.

Det amerikanske landsforbundet var organisert etter modell av den amerikanske forfatning, og grunnideen i det nye verdensforbundet hadde som grunnpilar: " Alt hvad I vil, at andre skal gjøre mot eder, det skal og I gjøre mot dem."

Norske Kvinners Nasjonalråd ble stiftet 8. januar 1904, da representanter for 17 lokale kvinneråd, 5 landsomfattende foreninger og 4 nasjonale organisasjoner for kvinner gikk sammen om å stifte Norske Kvinners Nasjonalråd, med kvinnesaksnestorene Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam som henholdsvis formann og nestformann.

I 1914 var 20 land tilknyttet forbundet gjennom sine nasjonalråd, og engelsk, tysk og fransk var offisielle språk. Først i 1904 ble det dannet et nasjonalråd i Norge som hadde som målsetting å arbeide for forbindelse mellom norske kvinnelige organisasjoner og representere norske kvinner i utlandet.

I 1904 ble også International Woman Suffrage Alliance dannet. Denne foreningen hadde en sterk innflytelse fra amerikansk stemmerettsbevegelse og første president ble Carrie Chapman Catt.