Milepæler


1839 - Adgang til å bli håndverksmester blir gitt til «svagelige Kvinner over 40 aar, som ikke kunde ernære sig på anden maade».

1842 - Det blir gitt handelsrett til alle uforsørgede kvinner. «Enker, til Koner der lever adskilt fra sine Mænd, og til ugifte Fruentimmer, der ere myndig ifølge Kongelig Bevilgning».

1845 - Ugifte kvinner over 25 år får samme myndighet som «mindreårige Mannspersoner».

1854 - Det gis samme arverett for sønner og døtre. Inntil dette året arvet brødre dobbelt så mye som sine søstre.

1858 - Som første offentlige etat åpnes Telefon- og telegrafetaten for kvinner.

1860 - Kvinner får bli lærere i folkeskolen på landet. I 1869 får de den samme retten i byene.

1863 - Ugifte kvinner over 25 år får samme myndighet som voksne menn, men mister den når de gifter seg.

1866 - Kvinner får samme rett til å drive håndverk som menn.

1869 - Ugifte kvinner får samme myndighetsalder som menn, 21 år.

1874 - Charlotte Lund tar middelskoleeksamen i Stavanger og to år etter uttaler departementet at: «intet antages at være til hinder for at unge piger tar middelskoleeksamen».

1875 - Den Kvinnelige Industriskole åpnes Kristiania.

1882 - Kvinner får rett til å ta artium. Cecilie Thoresen blir den første kvinnelige student.

1884 - Kvinner får rett til å studere og avlegge eksamen ved alle fakulteter ved landets eneste universitet, Det Kongelige Fredriks Universitet i Oslo. Etter endt eksamen kan kvinner åpne praksis som leger og tannleger, for øvrig har de adgang til de embeter de er utdannet.

1884 - Norsk Kvinnesaksforening blir stiftet med Gina Krog som leder.

1885 - Ragna Nielsen oppretter den første fellesskole for jenter og gutter.

1887 - Offentlig prostitusjon blir forbudt.

1888 - Ny ekteskapslov gjør gifte kvinner myndige og gir dem rett til særeie.

1889 - Kvinner får adgang til skolestyret.

1889 - Jentene får for første gang «være med» guttene i 17. mai toget i Oslo.

1889 - Fyrstikkarbeiderskene går til streik.

1895 - Kvinner får stemme i kommunene, brennevinsutsalg.

1898 - Landskvinnestemmerettsforeningen stiftes med Fredrikke Marie Qvam leder.

1900 - Kvinner får adgang til «Fattigstyret» kommunene.

1901 - Kvinner får begrenset stemmerett valgbarhet i kommunene.