Underskriftsaksjon i 1905

Kvinnenes underskriftsaksjon for unionsoppløsning ble et vendepunkt i kampen for stemmerett.

Den 7. juni 1905 vedtok det norske Stortinget å oppløse unionen med Sverige. Dette førte til sterke reaksjoner fra svensk side. Svenskene krevde at det skulle holdes en folkeavstemning i Norge om saken før de ville gå med på oppløse unionen. Folkeavstemningen ble lagt til 13. august, og en enorm mobilisering ble satt i gang for å få folk til å stemme for unionsoppløsning.

Likevel sa Stortinget nei til at kvinner skulle få stemmerett i unionsspørsmålet.

Da det ble klart at kvinnene ikke fikk delta i folkeavstemningen, satte kvinnebevegelsen i gang en underskriftsaksjon til støtte for unionsoppløsningen. Aksjonen skulle synliggjøre kvinners forhold til viktige nasjonale spørsmål, og ikke minst skulle den vise at kvinnene var klare til å dele det politiske ansvaret som 7. juni-beslutningen medførte.

Kvinnesakskvinnene måtte jobbe hardt for å gjennomføre aksjonen, siden de ikke hadde noe organisert apparat og fordi kvinnene heller ikke sto oppført i valgmanntallslistene. Til tross for dette kunne de overrekke hele 279 878[1] underskrifter til støtte for unionsoppløsningen, til Stortingets president 22. august.

I ettertid ble aksjonen brukt for å støtte opp om kravet om stemmerett for kvinner. Den største stemmerettsorganisasjonen hevdet at underskriftskampanjen hadde vist at kvinner var like patriotiske og verdige borgere som menn, og at det derfor ikke innebar noen fare å gi kvinner stemmerett.

Aksjonen ble nevnt da Stortinget innvilget stemmerett for kvinner i 1913.

---

Noter

[1] Det nøyaktige antallet underskrifter er usikkert. Kilde for dette tallet er: Kjølseth, M. (1914). Kvindestemmeretten. I M. Høgh og F. Mørck, (Red.), Norske kvinder, en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundreaaret 1814-1914. Kristiania: Berg og Høghs forlag.
I følge Aslaug Moksnes bok, Likestilling eller særstilling? : Norsk kvinnesaksforening 1884-1913 var det 278 298 underskrifter.