Milepæler – kvinner i politikken

1813-1819

1813: Camilla Wergeland (gift Collett) blir født.

1814: Den norske grunnloven gir stemmerett til embetsmenn, byborgerskap og bønder over 25 år. I 1814 kunne omkring 40 % av alle menn over 25 år stemme ved stortingsvalg. I et grunnlovsforslag som forelå ble spørsmålet om kvinners stemmerett luftet, men det ble ikke diskutert av forsamlingen på Eidsvoll.

1820-1829

1826: Det stiftes en kvinneforening i Trondheim som man antar er Norges første.

1830-1839

1833: Stortinget vedtar å gi enker stemmerett på samme grunnlag som menn, men loven blir ikke sanksjonert.

1839: Den første ”Dame-Missionsforening” stiftes i Christiania. Slike foreninger blir en måte kvinner kan møtes offentlig på, og gjennom basarer yter de betydelig økonomisk støtte til misjonærer.

1840-1849

1842: Ugifte kvinner og enker/skilte over 25 år får rett til å drive handel.

1845: Ugifte kvinner over 25 år får samme myndighet som ”mindreaarige mandspersoner” (myndige under verge).

Stortinget stanser et lovforslag fra professor Claus Winter Hjelm. Forslaget gjelder blant annet lik arverett for kvinner og menn, særeie i ekteskapet og sterke begrensninger i ektemannens rett til å slå sin kone.

1850-1859

1854: Camilla Colletts roman Amtmandens Døttre kommer ut anonymt.

1856: Josephine Thrane blir Norges første kvinnelige avisredaktør, i Arbeider-Foreningernes Blad.

1858: Telefon- og telegrafetaten er den første offentlige etaten som åpner for kvinnelige ansatte.

1859: Det norske totalavholdsselskap stiftes. Kvinner har adgang på lik linje med menn, og de driver basarer og andre aktiviteter som sikrer selskapets økonomi.

1860-1869

1863: Ugifte kvinner får full myndighet.

1866: Ugifte kvinner og enker/skilte får samme rett til å drive håndverk som menn.

1869: John Stuart Mills bok On the Subjection of Women kommer ut, og får stor betydning for norsk kvinnesaksdebatt.

1870-1879

1870: Misjonsselskapet sender ut sin første kvinnelige misjonær.

1878: Kvinner får adgang til middelskoleeksamen.

1880-1889

1880: Generalmøtet i Avholdsselskapet fjerner stemmerett og valgbarhet for kvinnelige medlemmer. Kvinnene arrangerer færre basarer for å vise sin misnøye, og tapet av inntekter gjør at de får tilbake rettighetene.

1882: Kvinner får adgang til examen artium. Cecilie Thoresen blir den første kvinnelige studenten ved universitetet.

1883: Diskusjonsklubben Skuld dannes, landets første kvinnesaksforening.

1884: Kvinner får adgang til universitetet.

Norsk kvinnesaksforening dannes, med Venstremannen Hagbard E. Berner som formann.

Stemmeretten utvides til å omfatte menn som betaler skatt av en viss størrelse.

1885: Kvinnestemmerettsforeningen dannes, med Gina Krog som formann.

1888: Gifte kvinner får myndighet.

1889: Skoleloven gir kvinner adgang til å sitte i skolestyrer og tilsynsutvalg.

1890-1899

1891: Venstre programfester alminnelig stemmerett for menn.

1894: Kvinner får stemme i lokale avstemninger om salg av brennevin.

1896: Kvinner får adgang til stillinger som rektorer, adjunkter og overlærere. Dette krever en grunnlovsendring, siden bare ”norske borgere” kan ansettes i slike embeter, og kvinner ikke regnes som borgere.

Norske Kvinners Sanitetsforening etableres, med stemmerettsforkjemperen Fredrikke Marie Qvam som en av grunnleggerne.

1898: Allmenn stemmerett for menn innføres.

Landsstemmerettsforeningen dannes.

1900-1909

1901: Kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved kommunevalg. Omtrent 200 000 kvinner blir stemmeberettiget.

1905: Når kvinnene ikke får delta i folkeavstemningen om union med Sverige, organiserer kvinnesakskvinner en egen avstemning og samler inn mer enn en kvart million stemmer for oppløsning av unionen.

Partiet Venstre programfester alminnelig stemmerett for kvinner.

1906: Adjunkt Mathilde Schjøtt utnevnes til første kvinnelige embetsmann.

Isak Saba blir første samiske representant på Stortinget.

1907: Kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg.

1910-1919

1910: Kvinner får alminnelig kommunal stemmerett.

Den første samiske kvinneforeningen på norsk side blir grunnlagt.

1911: Vararepresentanten Anna Rogstad tar plass i Stortinget, som første kvinne. Hun representerer Frisinnede Venstre.

1912: En lov gir kvinner adgang til de fleste embeter. Unntatt er de kirkelige, diplomatiske og militære embetene og statsrådsembetene.

Kristine Bonnevie blir første kvinnelige professor ved Universitetet i Oslo.

1913: Som første selvstendige land i verden innfører Norge alminnelig statsborgerlig stemmerett for kvinner.

1920-1929

1922: Karen Platou blir første kvinnelige representant med fast plass på Stortinget. Hun representerer Høyre.

Kvinner får adgang til å bli statsråder.

1925: Åsa Helgesen i Utsira kommune blir første kvinnelige ordfører. Kommunestyret består av én mann og elleve kvinner valgt på kvinneliste.

1930-1939

1938: Kvinner får adgang til alle embeter, men til prestestillinger bare hvis menighetsrådet tillater det.

1940-1949

1945: Kirsten Hansteen fra Norges Kommunistiske Parti blir første kvinne i regjering. Hun er konsultativ statsråd i Samlingsregjeringen.

Claudia Olsen fra Høyre blir første kvinnelige leder av en stortingskomité, helsekomiteen.

1948: Aaslaug Aasland fra Arbeiderpartiet blir sosialminister og den første kvinnen som styrer et departement.

1950-1959

1956: Kvinner får full adgang til kirkelige embeter, det vil si at menighetsrådet ikke lenger kan nekte å ansette kvinnelige prester.

1960-1969

1961: Ingrid Bjerkås blir første kvinnelige sogneprest i Den norske kirke.

Magnhild Hagelia fra Arbeiderpartiet blir varapresident i Lagtinget, og dermed første kvinne som presiderer i nasjonalforsamlingen.

1965: Aase Lionæs fra Arbeiderpartiet blir første kvinnelige visepresident i Lagtinget.

1968: Lilly Bølviken blir første kvinnelige høyesterettsdommer.

1970-1979

1971: ”Kvinnekupp” i valget gir kvinnelig flertall i kommunestyrene i Asker, Oslo og Trondheim.

1973: Torild Skard fra SV blir første kvinnelige president i Lagtinget.

1974: Eva Kolstad fra Venstre blir Norges første kvinnelige partileder.

1977: Kvinner får adgang til å gjennomføre vanlig befalsutdanning.

1979: Likestillingsloven trer i kraft, og Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling opprettes.

1980-1989

1981: Gro Harlem Brundtland blir første kvinnelige statsminister i Norge.

1981: Likestillingsloven får en ny bestemmelse (§ 21) om representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg, styrer, råd og nemnder.

1984: Stortinget vedtar å innføre full yrkesmessig likestilling mellom kvinner og menn i Forsvaret.

1986: Gro Harlem Brundtlands “kvinneregjering” utnevnt 9. mai 1986, blir en verdenssensasjon. Åtte av de 18 regjeringsmedlemmene er kvinner (44 %).

1988: § 21 i likestillingsloven skjerpes slik at det i offentlige utvalg skal være minst 40 % av hvert kjønn.

1990-1999

1990: Grunnloven endres slik at kvinner gis lik arverett til Norges trone.

1992: Lucy Smith blir første kvinnelige universitetsrektor, ved Universitetet i Oslo.

1993: Kirsti Kolle Grøndahl blir første kvinnelige stortingspresident.

1993: Rosemarie Köhn innsettes som første kvinnelige biskop.

1994: Athar Ali fra RV blir den første ikke-vestlige innvandrer som møter på Stortinget, som vara for Erling Folkvord.

1999: Berit Ovesen blir første kvinnelige oberst.

2000-2010

2001: Afshan Rafiq fra Høyre blir første fast innvalgte stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn.

Gerd-Liv Valla blir første kvinnelige leder i LO.

Aili Keskitalo blir første kvinnelige president i Sametinget.

2006: Lov om 40 % representasjon av hvert kjønn i bedriftsstyrer trer i kraft 1. januar.

2007: Etter utskiftinger av statsråder har en norsk regjering kvinnelig flertall for første gang (57 %).

2010: Biskop Helga Haugland Byfuglien blir innsatt som Den norske kirkes første kvinnelige preses.

2010 ?

Noen tall:

30 % av norske prester er kvinner.

60 % av studentene ved høyere utdanning er kvinner, mot 21 % av professorene.

15 % av dem som blir tatt opp til grunnleggende befalsutdanning er kvinner.

Regjeringen Stoltenberg II har like mange kvinner og menn.

37,5 % av kommunestyrerepresentantene kvinner

20 % av ordførere er kvinner.