Noen fakta om kvinnerepresentasjon

• Andelen kvinnelige stortingsrepresentanter økte fra 1 % i 1922 til 9 % ved valget i 1969.

• Stortinget fikk sin første kvinnelige vararepresentant med Anna Rogstad i 1911.

• Fra 1922 var Karen Platou fast innvalgt på Stortinget. Først i 1927 kom Arbeiderpartiet med Helga Olsen. Venstre stilte med sin første kvinne på tinget i 1965. De andre kvinnene kom enda senere.

• Kirsten Hansteen (NKP) var den første kvinnen som i regjering. Hun satt i Gerhardsen sin samlingsregjering sommeren 1945. I regjeringa til Borten i 1965 var kvinneandelen på 13 %.

• Aaslaug Aasland, var i 1948 den første kvinne som kunne styre over eget departement. Hun inntok Sosialdepartementet, og i de nærmeste 20 årene var kvinnelige regjeringsmedlemmer henvist hit eller til Familie- og forbrukerdepartementet. Og det var ikke før Elisabeth Schweigaard Selmer i 1965 inntok regjeringskontorene at et annet departement ble tildelt en kvinne. Hun fikk ansvaret for Justisdepartementet, som etter hvert ble en ny kvinnebastion.

• Utnevningen av regjeringen Brundtland i 1986, førte kvinnerepresentasjonen opp i tidligere ukjente høyder. Hele 44 % av statsrådene var kvinner, og senere regjeringer har hatt omtrent like mange kvinner.

• I 1981 ble Gro Harlem Brundtland Norges første kvinnelige statsminister.

• Aasa Helgesen ble den første kvinnen som ble ordfører. Det skjedde på Utsira i Rogaland i 1925. Først i 1974 fikk Norge den første kvinnelige fylkesmannen i Eva Lodden, mens Åse Klundelien (Ap) var første kvinnelige fylkesordfører. Hun slapp til makten i Buskerud i 1983.

• I 1993 ble Kirsti Kolle Grøndahl (Ap) den første kvinnen som ble president i Stortinget.

• I 2001 ble Afshan Rafiq første kvinne med minoritetsbakgrunn på Stortinget.

Kilde: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, NRK